“God Bambae i Mekem Ol Ded Man Oli Laef Bakegen”
“Taem bubu ya bambae i krae, God bambae i mekem ol ded man oli laef bakegen long ded we bambae oli no moa save ded samtaem. Nao bambae hem i jenisim bodi blong yumi ya.”—1 KORIN 15:52.
1, 2. (a) ?Profet Hosea i talemaot wanem promes we i mekem yumi haremgud? (b) ?Olsem wanem yumi save se God i wantem mekem ol dedman oli laef bakegen?
?YU YU bin lusum wan long ded, we yu laekem hem tumas? Sipos yes, yu save finis soasore we ded i save givim. Nating se i olsem, ol Kristin oli haremgud long promes blong God we profet Hosea i talemaot, se: “Bambae mi pemaot olgeta long han blong Seol. Bambae mi tekemaot olgeta long ded. ?E, Ded, ol nil blong yu blong stikim man, oli stap wea? ?E, Seol, paoa blong yu blong spolem man hem i stap wea?”—Hosea 13:14.
2 Ol man we oli no bilif long paoa blong God, oli ting se i krangke blong tingbaot laef bakegen long ded. !Be i sua se God we i gat olgeta paoa, i naf blong mekem merikel ya! Bigfala kwestin, hemia se, ?Jeova i wantem mekem ol dedman oli laef bakegen, no nogat? Stret man Job i askem se: “?Sipos wan man we i strong gud i ded, hem i save laef bakegen?” Nao, hem i givim ansa we i leftemap tingting blong yumi, i se: “Yu bambae yu singaot long mi, nao mi bambae mi ansa long yu. Bambae yu yu wantem tumas we wok blong ol han blong yu i kambak.” (Job 14:14, 15) Tok ya “wantem tumas” i soem filing we i dip. (Skelem wetem Ol Sam 84:2.) Yes, Jeova i stap tingbaot taem ya we ol dedman bambae oli laef bakegen. Hem i wantem tumas blong luk bakegen ol man blong bilif we oli lus finis, be we oli stap olsem we oli laef yet long tingting blong hem.—Matyu 22:31, 32.
Jisas i Givim Save Long Saed Blong Laef Bakegen Long Ded
3, 4. (a) ?Wanem save we Jisas i givim long saed blong hop blong laef bakegen? (b) ?From wanem Jisas i laef bakegen long wan speret bodi, i no long bodi blong mit mo blad?
3 Ol man blong bilif long taem bifo, olsem Job, oli gat smol save nomo long laef bakegen long ded. Jisas Kraes nao i mekem nambawan hop ya i kam kliagud. Hem i soem olsem wanem hem wan bambae i mekem wan impoten wok long saed ya, taem hem i talem se: “Man we i bilif long Pikinini ya blong God, hem i gat laef ya we i no save finis.” (Jon 3:36) ?Bambae man ya i kasem laef wea? Bighaf blong ol man we oli bilif, bambae oli kasem laef long wol ya. (Ol Sam 37:11) Be, Jisas i talem long ol disaepol blong hem se: “Smol kampani blong ol sipsip, yufala i no fraet from we Papa blong yufala hem i glad tumas blong givim kingdom long yufala.” (Luk 12:32, NW) Kingdom blong God i stap long heven. Taswe, vas ya i promes se wan “smol kampani” bambae i go stap wetem Jisas long heven, olsem ol speret man. (Jon 14:2, 3; 1 Pita 1:3, 4) !Hemia wan nambawan hop! Jisas i soemaot long aposol Jon se bambae i gat 144,000 man nomo long “smol kampani” ya.—Revelesen 14:1.
4 Be, ?olsem wanem 144,000 man ya bambae oli kasem gudfala laef long heven? “Tru long gud nyus, [Jisas] i givim klia save long saed blong laef, mo bodi we i no save kam nogud samtaem.” Taem blad blong Jisas i ron, hem i openem ‘wan nyufala rod we i laef’ blong go long heven. (2 Timote 1:10; Hibrus 10:19, 20) Fastaem, hem i ded, olsem Baebol i talem se i mas hapen. (Aesea 53:12) Biaen, aposol Pita i talem se: “God i mekem man ya Jisas, hem i laef bakegen finis long ded.” (Ol Wok 2:32) Be Jisas i no laef bakegen long bodi blong wol ya. Hem i talem bifo finis se: “Bred ya we mi bambae mi givim, hemia mit blong bodi blong mi, we bambae mi givim blong ol man long wol oli gat laef.” (Jon 6:51) Sipos hem i laef bakegen long bodi blong man olsem fastaem, sakrifaes blong hem bambae i no gat paoa nating. Taswe, Jisas ‘i ded long laef blong hem we i blong wol ya, be God i mekem hem i laef long laef blong hem we i blong heven.’ (1 Pita 3:18) Long rod ya, Jisas i “mekem yumi fri, gogo i no save finis.” Hemia i tokbaot olgeta blong “smol kampani.” (Hibrus 9:12) Praes blong stret laef ya we Jisas i lego, hem i givim i go long God olsem wan ransom blong pemaot ol man we oli gat sin. Ol 144,000, oli ol faswan man blong kasem blesing from sakrifaes ya.
5. ?Ol man we oli folem Jisas long faswan handred yia oli gat wanem hop?
5 I no Jisas nomo we bambae i laef bakegen long heven. Pol i talem long ol Kristin brata mo sista blong hem long Rom se, tabu speret i makemaot olgeta blong oli kam ol pikinini blong God, mo blong oli rul wetem Kraes. Hemia sipos oli mekem hop ya blong olgeta i sua, tru long fasin blong stanap strong go kasem en blong laef blong olgeta. (Rom 8:16, 17) Pol i eksplenem tu se: “Yumi bilif we yumi joen finis long Kraes, nao yumi ded, olsem we hem i ded. Be hemia i min se yumi save joen tu long hem, blong God i givim nyufala laef ya long yumi, olsem we i givim nyufala laef long Kraes, i mekem hem i laef bakegen long ded.”—Rom 6:5.
Blong Sapotem Hop Blong Laef Bakegen Long Ded
6. ?From wanem samfala long Korin oli agensem bilif blong laef bakegen long ded, mo from samting ya aposol Pol i mekem wanem?
6 Laef bakegen long ded i wan ‘stampa tijing’ blong trufala Kristin skul. (Hibrus 6:1, 2) Be, sam Kristin long Korin oli agensem tijing ya. I klia se waes blong ol man Gris i gat paoa long samfala long kongregesen ya, nao oli stap talem se: “Ol dedman oli no save laef bakegen long ded.” (1 Korin 15:12) Taem aposol Pol i harem nyus ya, hem i tok blong sapotem hop ya blong laef bakegen long ded, antap moa, hop blong ol tabu Kristin. Naoia, bambae yumi luklukgud long ol tok blong Pol long 1 Korin japta 15. Bambae yu faenem se i givhan long yu sipos yu bin ridim fulwan japta ya finis, olsem laswan stadi i askem long yumi.
7. (a) ?Pol i tokbaot wanem stampa poen? (b) ?Hu i bin luk Jisas afta we hem i laef bakegen long ded?
7 Long vas wan mo tu long 1 Korin japta 15, Pol i talemaot bigfala poen blong tok ya blong hem, i se: ‘Ol brata mo sista. Mi mi wantem talemaot gud nyus ya bakegen long yufala we mi talemaot finis long yufala bifo. Gud nyus ya, yufala i kasem finis, nao bilif blong yufala i stap stanap strong long hem yet. From gud nyus ya, God bambae i sevem yufala, . . . be bambae hem i no sevem yufala sipos yufala i bilif blong nating nomo.’ Sipos ol Kristin long Korin oli no stanap strong long gud nyus ya, oli kasem trutok blong nating nomo. Pol i gohed i se: “Ol prapa tok ya blong bilif blong yumi, we mi mi kasem fastaem, mi mi talemaot olgeta finis long yufala bifo. Hemia nao ol tok ya. Kraes i ded finis blong tekemaot ol sin blong yumi, olsem we Baebol i talem. Olgeta oli berem hem finis. Be long namba tri dei blong hem, hem i laef bakegen long ded, olsem we Baebol i talem. Nao biaen, hem i kamtru long Pita, mo biaen, hem i kamtru long ol twelef man blong hem. Biaen hem i kamtru long wan kampani blong ol man blong hem we oli moa long faef handred man, nao olgeta evriwan oli luk hem wantaem. Sam long kampani ya oli [slip finis long ded], be bighaf blong olgeta oli stap laef yet. Biaen hem i kamtru long Jemes, nao biaen bakegen i kamtru long olgeta aposol blong hem. Biaen long olgeta ya, hem i kamtru long mi ya we mi olsem pikinini we i no bon long stret taem blong hem.”—1 Korin 15:3-8.
8, 9. (a) ?Bilif long laef bakegen long ded i impoten olsem wanem? (b) ?Ating long wanem taem Jisas i kamtru long “moa long faef handred” brata?
8 Olgeta we oli bilif long gud nyus, oli mas bilif se Jisas i laef bakegen long ded finis. Plante man oli luk wetem prapa ae blong olgeta se ‘Kraes i ded blong tekemaot ol sin blong yumi,’ mo se hem i laef bakegen long ded. Wan long olgeta ya, hemia Sifas, we plante man oli save hem long nem ya Pita. Long naet we gyaman fren blong Jisas i putum hem long han blong ol enemi blong hem mo oli holem hem, Pita i gyaman se hem i no save Jisas nating. Taswe, ating Pita i haremgud tumas taem Jisas we i laef bakegen long ded, i kamtru long hem. Mo tu, Jisas i kamtru long “ol twelef man blong hem,” hemia ol aposol olsem wan grup. I sua se samting ya i givhan long olgeta ya blong winim fraet, mo blong gat strong tingting blong wetnes long saed blong Jisas we i laef bakegen long ded finis.—Jon 20:19-23; Ol Wok 2:32.
9 Kraes i kamtru tu long wan bigfala kampani blong ol man blong hem, “we oli moa long faef handred.” Long Galili nomo, i gat ol bigfala grup blong man olsemia we oli folem Jisas. Taswe, maet taem ya i stret long hemia we Matyu 28:16-20 i tokbaot, we Jisas i givim oda long ol man blong hem, blong oli go pulum ol narafala man oli kam disaepol blong hem. !Bigfala grup blong man ya oli save givim wan nambawan wetnes! Sam long olgeta oli laef yet i stap long 55 K.T., taem Pol i raetem faswan leta blong hem i go long ol Kristin long Korin. Be, makemgud se, hem i tokbaot olgeta we oli ded, se “oli slip finis long ded.” Olgeta ya, oli no laef bakegen long ded yet, blong kasem gudfala laef long heven.
10. (a) ?Wanem i kamaot long laswan miting blong Jisas wetem ol disaepol blong hem? (b) ?Olsem wanem Jisas i kamtru long Pol we i “olsem pikinini we i no bon long stret taem blong hem”?
10 Wan narafala man we i luk Jisas afta we hem i laef bakegen long ded, hemia Jemes, pikinini blong Josef mo mama blong Jisas, Meri. Bifo we Jisas i laef bakegen long ded, Jemes i no gat bilif. (Jon 7:5) Be afta we Jisas i kamtru long Jemes, Jemes i bilif, mo maet hem i bin givhan blong pulum ol narafala brata blong hem blong oli bilif tu. (Ol Wok 1:13, 14) Taem Jisas i rere blong go antap long heven, hem i mekem laswan miting wetem ol disaepol blong hem, nao hem i talem long olgeta blong ‘talemaot hem . . . gogo oli finisim olgeta ples blong wol.’ (Ol Wok 1:6-11) Biaen, hem i kamtru long Sol blong Tasas, we i ronem mo kilim ol Kristin. (Ol Wok 22:6-8) Jisas i kamtru long Sol we hem i “olsem pikinini we i no bon long stret taem blong hem.” Hemia i min se, plante handred yia bifo long stret taem we ol tabu man oli mas laef bakegen long heven, i olsem we Sol i laef bakegen long wan speret bodi finis, mo i luk Masta blong hem wetem bigfala paoa blong hem long heven. Samting ya we i kamaot long Sol, i stopem rabis wok blong hem wantaem nomo. Hem i jenis fulwan. Hem i no moa agensem Kristin kongregesen, mo i no moa gat tingting blong kilim ol memba blong hem oli ded. (Ol Wok 9:3-9, 17-19) Sol i kam aposol Pol, wan man we i sapotem Kristin bilif fulwan.—1 Korin 15:9, 10.
Yumi Nidim Bilif Long Laef Bakegen
11. ?Olsem wanem Pol i soemaot se i krangke nomo blong talem se “ol dedman oli no save laef bakegen long ded”?
11 Taswe, i gat plante man we oli luk Jisas afta we hem i laef bakegen long ded. Pol i talem se: “Mifala i stap talemaot se Kraes i laef bakegen finis long ded. ?Nao from wanem sam long yufala i stap talem se ol dedman oli no save laef bakegen long ded?” (1 Korin 15:12) Ol man ya oli no jes gat tingting we i hafhaf no plante kwestin long saed blong laef bakegen long ded, be oli stap talemaot long open ples se oli no bilif long samting ya. Taswe, Pol i soem se oli gat rong tingting. Hem i talem se sipos Kraes i no laef bakegen long ded, mesej we ol Kristin oli talemaot i gyaman nomo. Mo tu, sipos Kraes i no laef bakegen, olgeta we oli talem se oli bin luk Kraes afta we hem i laef bakegen long ded, oli ‘ol gyaman wetnes blong God.’ Sipos Kraes i no laef bakegen, hem i no bin givim praes blong ransom sakrifaes blong hem i go long God. Ale ol Kristin ‘oli stap yet long ol sin blong olgeta.’ (1 Korin 15:13-19; Rom 3:23, 24; Hibrus 9:11-14) Mo i minim tu se, ol Kristin we oli “slip finis long ded,” we sam long olgeta oli ded from bilif blong olgeta, oli no gat wan trufala hop. !Tru ya, sore tumas long ol Kristin sipos oli gat laef blong naoia nomo! I blong nating nomo we oli stanap strong tru long plante trabol.
12. (a) ?I minim wanem se Kraes i ‘fas kakae we i rere long garen long saed blong ol man we oli stap slip long ded’? (b) ?Olsem wanem Kraes i mekem rod blong ol man oli save laef bakegen long ded?
12 Be, ol samting ya i no olsem. Pol i gohed i se: “Kraes ya, God i mekem hem i laef bakegen finis long ded.” Antap long hemia, “long olgeta we oli ded finis, hem i faswan blong laef bakegen long ded. Hem i olsem fas kakae ya we i rere long garen.” (1 Korin 15:20) Taem ol man Isrel oli obei long Jeova nao oli givim ol fas kakae blong garen i go long hem, Jeova i blesem olgeta, i mekem se garen i givim fulap kakae. (Eksodas 22:29, 30; 23:19; Proveb 3:9, 10) Taem Pol i talem se Kraes “i olsem fas kakae ya we i rere long garen,” hem i soem se bambae i gat sam narafala we oli mas laef bakegen long heven afta Kraes. Pol i talem se: “Olsem we ded i wan samting we wan man nomo i tekem i kamtru long wol, ale, laef bakegen long ded i olsem, hem tu i wan samting we wan man nomo i tekem i kamtru. Olsem we olgeta man we oli joen long Adam oli save ded, ale, long sem fasin, olgeta man we oli joen long Kraes oli save laef bakegen long ded.” (1 Korin 15:21, 22) Jisas i mekem rod blong ol man oli save laef bakegen long ded taem hem i givim gudfala laef blong hem long wol ya olsem wan ransom. Hem i mekem se ol man oli save kamfri long fasin slef long sin mo ded.—Galesia 1:4; 1 Pita 1:18, 19.a
13. (a) ?Wetaem ol man we bambae oli stap long heven oli laef bakegen? (b) ?I minim wanem se sam tabu man bambae oli no ‘slip long ded’?
13 Pol i gohed se: ‘Be olgeta ya bambae oli kasem laef ya wanwan, long stret fasin blong kasem. Faswan blong kasem, hemia Kraes ya we i olsem fas kakae we i rere long garen. Nao biaen, long taem ya we Kraes bambae i stap bakegen, ol man we oli blong Kraes bambae oli kasem.’ (1 Korin 15:23) Kraes i laef bakegen long ded long 33 K.T. Be ol disaepol blong Kraes we tabu speret i makemaot olgeta, hemia ‘ol man we oli blong Kraes,’ oli mas wet gogo smoltaem afta we Jisas i stap bakegen olsem king. Profet tok blong Baebol i soemaot se hem i kam king long yia 1914. (1 Tesalonaeka 4:14-16; Revelesen 11:18) ?Olsem wanem long olgeta we oli laef i stap long taem ya we Kraes i stap bakegen? Pol i talem se: ‘Yufala i lesin. Hemia tok haed blong hem. I no evriwan long yumi we bambae oli slip long ded. Be taem bigfala bubu ya i krae laswan, wantaem nomo God bambae i jenisim bodi blong yumi evriwan. From we taem bubu ya bambae i krae, God bambae i mekem ol ded man oli laef bakegen long ded we bambae oli no moa save ded samtaem. Nao bambae hem i jenisim bodi blong yumi.’ (1 Korin 15:51, 52) I klia se, i no olgeta tabu man we bambae oli slip long beregraon blong wet long laef bakegen long ded. No gat. Olgeta we oli ded long taem ya we Kraes i kambak mo i stap, bodi blong olgeta bambae i jenis wantaem nomo.—Revelesen 14:13.
14. ?Olsem wanem ol tabu man ‘oli tekem baptaes blong kam ol dedman’?
14 Pol i askem se: ‘Mo bakegen, sipos ol dedman oli no save laef bakegen long ded, ?from wanem ol man oli stap tekem baptaes blong kam ol dedman? Sipos ol dedman oli no save laef bakegen long ded, fasin ya i krangke nomo. Ol brata mo sista. Yufala i tingbaot. ?From wanem mifala i rere oltaem blong lusum laef blong mifala?’ (1 Korin 15:29, 30) Sam Baebol oli tanem vas ya se, sam man we oli laef, oli stap tekem baptaes long ples blong ol man we oli ded finis. Be Pol i no stap talem samting ya. No gat. Baptaes i joen wetem fasin blong kam disaepol blong Kraes, mo ol ded sol oli no save kam disaepol. (Jon 4:1) Taswe, Pol i stap tokbaot ol Kristin we oli laef i stap. Plante blong olgeta, olsem Pol hem wan, ‘oli rere oltaem blong lusum laef blong olgeta.’ Ol tabu Kristin oli ‘tekem baptaes long ded blong Kraes.’ (Rom 6:3) Stat long taem we tabu speret i makemaot olgeta, i olsem we oli stap ‘tekem baptaes’ long wan rod we bambae i lidim olgeta blong kasem ded long sem fasin olsem Kraes. (Mak 10:35-40) Bambae oli ded wetem hop blong laef bakegen long gudfala laef long heven.—1 Korin 6:14; Filipae 3:10, 11.
15. ?Wanem sam trabol we maet oli bin kasem Pol, mo olsem wanem strong bilif long laef bakegen long ded i givhan long hem blong stanap strong?
15 Naoia, Pol i eksplenem se hem wan i fesem plante trabol, go kasem mak we hem i save talem se: “Evri dei nomo mi mi stap kasem we kolosap mi ded.” Maet samfala oli talem se ol tok ya blong Pol i bitim mak, taswe hem i ademap se: “Mi poen long flas blong mi from yufala, we yufala i joen long Jisas Kraes, Masta blong yumi, tok ya blong mi i tru.” The Jerusalem Bible i tanem vas ya olsem: “Ol brata. Evri dei mi fesem ded, mo samting we i mekem tok ya blong mi i strong, se mi mi flas from yufala we i joen long Masta blong yumi, Jisas Kraes.” Blong soem wan trabol we Pol i kasem, hem i talem long vas 32 se, hem i ‘faetem ol wael anamol long Efesas.’ Blong kilim ol man blong brekem loa oli ded, plante taem ol man Rom oli sakem olgeta oli go long ol wael anamol, long ol bigfala stad long fored blong fulap man. Sipos Pol i bin laef tru long wan faet wetem ol prapa wael anamol, hem i laef nomo from we Jeova i bin givhan long hem. Sipos hem i no gat hop blong laef bakegen long ded, hem i krangke nomo blong jusum wan laef we ol trabol olsem oli save kasem hem. Sipos hem i no gat hop blong laef bakegen long fyuja, i blong nating nomo we hem i stanap strong tru long ol hadtaem, mo lego plante samting we hem nomo i wantem blong mekem wok blong God. Pol i talem se: “Sipos ol dedman oli no save laef bakegen long ded, . . . i moagud yumi folem narafala tok ya we i talem se ‘I gud yumi gohed, yumi kakae, yumi dring, from we tumora bambae yumi ded.’”—1 Korin 15:31, 32; lukluk 2 Korin 1:8, 9; 11:23-27.
16. (a) ?Ating tok ya se, “yumi kakae, yumi dring, from we tumora bambae yumi ded” i kam long weples? (b) ?From wanem i denja blong bilivim tok ya?
16 Maet Pol i stap talem bakegen tok blong Aesea 22:13. Vas ya i eksplenem tingting blong ol man Jerusalem we oli no wantem obei long God. Oli ting se evri samting we i hapen long laef, i kamaot folem wan plan we i stap finis. Sipos no, maet Pol i stap tingbaot bilif blong ol Epikurian. Oli sakemaot enikaen hop blong laef afta ded, mo oli bilif se i moagud blong mekem ol samting we oli save haremgud long hem nomo. Nomata wanem kaen man we Pol i stap tingbaot long ples ya, tingting ya blong wol se “yumi kakae, yumi dring” i no givim ona long God. Taswe, Pol i givim woning ya se: “Yufala i no go krangke. . . . Ol stret man nomo, be ol fren blong olgeta we oli no stret, oli save spolem fasin blong olgeta.” (1 Korin 15:33) Sipos oli stap joen wetem ol man we oli sakemaot bilif blong laef bakegen long ded, samting ya i save kam olsem posen long olgeta. Maet fasin blong joen wetem ol man olsem i stampa blong sam problem we Pol i mas stretem long kongregesen blong Korin, olsem rabis fasin long saed blong seks, fasin seraot, mekem narafala brata i pas long kot, mo no gat respek long Kakae blong Masta.—1 Korin 1:11; 5:1; 6:1; 11:20-22.
17. (a) ?Pol i givim wanem advaes long ol Kristin long Korin? (b) ?Wanem ol kwestin we oli stap yet blong ansarem?
17 Taswe, Pol i givim gudfala advaes ya long ol Kristin long Korin, i se: “Yufala i mas stretem tingting blong yufala, mo yufala i mas livim ol sin blong yufala. I gat sam long yufala we oli no save God nating. Mi talem olsem, be hemia bigfala sem blong yufala.” (1 Korin 15:34) From we samfala oli no bilif long laef bakegen long ded, oli slip long saed blong speret, mo i olsem we oli drong. Oli mas wekap, mo holem klia tingting. Ol tabu Kristin tede tu, oli mas wekapgud long saed blong speret. Oli no mas letem tingting blong wol we i no soemaot bilif nating, i gat paoa long olgeta. Oli mas holemtaet hop blong olgeta blong laef bakegen long heven. Be i gat sam kwestin blong ol Kristin ya long Korin mo blong yumi tede tu, we oli stap yet, ol kwestin olsem: ?Ol 144,000 oli go long heven long wanem kaen bodi? ?Mo olsem wanem long ol milyan narafala we oli stap long beregraon mo we oli no gat hop blong go long heven? ?Bambae laef bakegen i mekem wanem long olgeta ya? Long nekis stadi, bambae yumi luklukgud long lashaf blong tok blong Pol long saed blong laef bakegen long ded.
[Futnot]
a Blong faenem moa save long saed blong ransom, lukluk Wajtaoa blong Febuwari 15, 1991.
?Yu Yu Rimemba?
◻ ?Wanem save we Jisas i givim long saed blong laef bakegen long ded?
◻ ?Hu ya samfala we oli luk Kraes afta we hem i laef bakegen long ded?
◻ ?From wanem i gat samfala we oli agensem tijing ya blong laef bakegen, mo Pol i mekem wanem blong stretem bisnes ya?
◻ ?From wanem ol tabu Kristin oli nidim strong bilif long laef bakegen long ded?
[Tok Blong Pija Long Pej 15]
Gel blong Jaeras i wan pruf se man i save laef bakegen long ded
[Tok Blong Pija Long Pej 16]
Sipos i no gat laef bakegen long ded, i blong nating nomo we sam Kristin oli ded from bilif blong olgeta