Wajtaoa LAEBRI LONG INTENET
Wajtaoa
LAEBRI LONG INTENET
Bislama
  • BAEBOL
  • OL BUK
  • OL MITING
  • w07 3/1 pp. 3-7
  • Ol Hasban—Luksave Mo Folem Jisas Olsem Hed Blong Yu

I no gat video yet long haf ya.

Sori, i gat problem taem i stap lodem video ya.

  • Ol Hasban—Luksave Mo Folem Jisas Olsem Hed Blong Yu
  • Wajtaoa—2007
  • Ol Sabtaetol
  • Sem Samting
  • Halpem Hasban Blong Mekemgud Wok Blong Hem
  • ?Olsem Wanem Blong Winim Ol Traem Insaed Long Mared?
  • Wan Eksampol Speseli Blong Ol Hasban
  • Lav Blong Jisas i No Stanap Long Filing Nomo
  • Ol Hasban Oli Mas Gat Longfala Tingting
  • Waes Advaes We i Go Long Ol Mared Man Mo Woman
    Wajtaoa—2005
  • ?Olsem Wanem Blong Mekem Famle Blong Yu i Hapi?
    ?Wanem Samting We Baebol i Rili Tijim?
  • ?God i Stap Long Fasples Long Famle Blong Yu?
    Wajtaoa—1995
  • No Brekem Mared Blong Man Mo Woman We God i Joenem
    Wajtaoa—2007
Luk Moa Samting
Wajtaoa—2007
w07 3/1 pp. 3-7

Ol Hasban—Luksave Mo Folem Jisas Olsem Hed Blong Yu

“Kraes, hem i hed blong man.”—1 KORIN 11:3.

1, 2. (a) ?Samfala maet oli talem se wan gudfala hasban i man we i olsem wanem? (b) ?From wanem i impoten blong luksave se God nao i stamba blong mared?

?LONG tingting blong yu, wan gudfala hasban hem i wanem kaen man? ?Man we i skulgud? ?Man we i save wok strong? ?Man we i stap winim gud mane? ?Man we i soem lav mo kaengud fasin long waef mo ol pikinini blong hem? Long saed blong laswan kwestin ya, plante hasban tede oli mestem bigwan. Yes, plante hasban tede oli no soem lav mo kaengud fasin insaed long famle, oli letem tingting blong wol i lidim olgeta mo oli folem ol fasin we man nomo i talem se i stret. ?From wanem? Bigfala risen hemia from we oli no wantem luksave mo folem advaes blong Hemia we i Stamba blong mared, we hem nao i ‘tekem rib blong man, i mekem wan woman long hem, mo i tekem hem i kam long man ya.’—Jenesis 2:21-24.

2 Jisas i yusum stori ya blong Baebol blong soem se God nao i stamba blong mared, taem hem i talem long ol man we oli agensem hem se: “?Ating yufala i no ridim tok blong Baebol? Baebol i talem se, ‘God we i mekem olgeta samting, fastaem, hem i mekem tu man nomo, wan we i man, wetem wan we i woman. Nao hem i talem se, “From samting ya, bambae man i mas aot long papa mo mama blong hem, i mas go joen wetem woman blong hem. Nao tufala bambae i kam olsem wan bodi nomo.” ’ . . . ‘Nao from samting ya, tufala i no moa tu, tufala i olsem wan bodi nomo. Mo from we God i joenem tufala [long mared] olsem, man i no mas brekem mared blong tufala.’ ” (Matiu 19:4-6) Tru ya, man we i wantem se mared blong hem i wokgud hem i mas luksave se mared i kamaot long God mo wan rod nomo blong winim ol trabol insaed long mared hemia sipos man i folem ol advaes we oli stap long Tok blong God, Baebol.

Halpem Hasban Blong Mekemgud Wok Blong Hem

3, 4. (a) ?Wanem i mekem se Jisas i gat save long saed blong mared? (b) ?Hu olgeta we oli olsem woman blong Jisas, mo ol hasban oli mas mekem olsem wanem taem oli stap wetem waef blong olgeta?

3 Sipos ol hasban oli stadigud long wanem we Jisas i talem mo oli traem folem wanem we Hem i mekem, samting ya i save halpem olgeta blong mekemgud wok blong olgeta. Save we Jisas i gat long saed blong mared i bigwan from we hem i stap long taem ya we God i wokem faswan man mo woman mo i stap tu long mared blong tufala. Jeova God i talem long Jisas se: “I gud yumi mekem man, mo i gud yumi mekem we hem i tekem fasin blong yumi, i olsem yumi.” (Jenesis 1:26) Yes, God i stap toktok wetem Jisas ya we hem i faswan long olgeta samting we God i wokem. Hem nao we i stap ‘stanap long saed blong [Jeova], olsem man we i mekem ol plan we hem i stap folem.’ (Ol Proveb 8:22-30) Hem nomo i “fasbon long ol samting we God i wokem,” yes, hem “i faswan long olgeta samting we God i wokem.” Hem i stap bifo we God i wokem olgeta samting long heven.—Kolosi 1:15, NW; Revelesen 3:14, NW.

4 Baebol i singaot Jisas se “Smol Sipsip blong God” mo i tokbaot hem olsem we hem i wan hasban. Long buk blong Revelesen, wan enjel i talem se: “Yu kam. Bambae mi soem long yu woman ya blong Smol Sipsip blong God, we hem i jes mared long hem.” (Jon 1:29; Revelesen 21:9) ?Ale, hu ya woman blong hem? ‘Woman blong Smol Sipsip’ ya hemia ol man blong Kraes we tabu spirit i makemaot olgeta blong oli go rul wetem hem long heven. (Revelesen 14:1, 3) Taswe, fasin we Jisas i mekem long ol disaepol blong hem taem hem i stap wetem olgeta long wol i wan eksampol we ol hasban oli save folem taem oli stap wetem woman blong olgeta.

5. ?Jisas i wan gudfala eksampol long hu?

5 I tru, Baebol i tokbaot Jisas se hem i wan gudfala eksampol long ol disaepol blong hem, i se: “Kraes, hem i harem nogud long bodi blong hem, blong sevem yufala, mo hem i soemaot fasin ya long yufala, blong bambae yufala i biaen long hem.” (1 Pita 2:21) Be hem i wan gudfala eksampol speseli blong ol hasban. Baebol i talem se: “God, hem i hed blong Kraes, mo Kraes, hem i hed blong man, mo man, hem i hed blong woman blong hem.” (1 Korin 11:3) From we Kraes i hed blong man, ol hasban oli mas folem eksampol blong hem. Taswe hasban i mas luksave se Jisas i hed blong hem, sipos hem i wantem se famle blong hem i stapgud mo i hapi. Fasin we ol hasban oli mekem long woman blong olgeta i mas soemaot lav olsem we Jisas i mekem long woman blong hem, we i minim ol disaepol we tabu spirit i makemaot olgeta.

?Olsem Wanem Blong Winim Ol Traem Insaed Long Mared?

6. ?Ol hasban oli mas mekem wanem fasin long woman blong olgeta?

6 Long wol ya tede, we i trabol, ol hasban oli nidim moa blong folem eksampol blong Jisas long saed blong longfala tingting, lav, mo fasin blong holemstrong long ol stret rul blong God. (2 Timoti 3:1-5) Long saed blong eksampol we Jisas i soem, Baebol i talem se: “Ol hasban, yufala i mas stap wetem waef blong yufala long sem fasin, mo yufala i mas gat save.” (1 Pita 3:7, NW ) Yes, taem i gat hadtaem insaed long mared, ol hasban oli mas yusum save we oli gat blong winim hadtaem ya olsem we Jisas i mekem. Jisas i safa long sam traem we oli had moa i bitim traem we ol man oli kasem, be hem i save se Setan, ol rabis enjel, mo rabis wol ya, olgeta ya nao oli stamba blong ol traem ya. (Jon 14:30; Efesas 6:12) Neva Jisas i sapraes long ol traem we hem i kasem. Taswe ol hasban tu oli no mas sapraes taem oli kasem “trabol long laef blong olgeta.” Baebol i givim woning se olgeta we oli mared oli mas save se bambae oli gat wan laef we i had.—1 Korin 7:28.

7, 8. (a) ?Man we i gat save bambae i mekem wanem long woman blong hem? (b) ?From wanem i stret we ol hasban oli ona long waef blong olgeta?

7 Baebol i talem se ol hasban oli mas stap wetem waef blong olgeta ‘mo oli mas gat save, mo oli mas givim ona long olgeta from we ol woman oli no strong olsem man.’ (1 Pita 3:7, NW ) Wan hasban we God i glad long hem, bambae i no bos strong long waef blong hem, olsem we Baebol i talem se plante man tede bambae oli mekem. Defren olgeta, hasban ya i mas ona long waef blong hem. (Jenesis 3:16) Bambae hem i lukaotgud long woman blong hem olsem wan sas samting we i blong hem. Neva bambae hem i yusum paoa blong hem blong givim kil long woman blong hem, be bambae i tingbaot ol filing blong woman blong hem, i soem respek, mo i tinghae long hem.

8 ?From wanem ol hasban oli mas ona long woman blong olgeta? Baebol i talem se: “Promes blong God i stap wantaem long man mo woman we tufala i mared, se long gladhat blong hem, bambae hem i givim laef long tufala. Yufala i mas mekem olsem blong bambae i no gat samting we i save blokem ol prea blong yufala.” (1 Pita 3:7) Ol hasban oli mas kasem save se long lukluk blong Jeova, wan man we i wosipim Hem i no hae moa long wan woman we hem tu i stap wosipim Hem. Ol woman we God i glad long olgeta bambae oli kasem laef we i no save finis, sem mak nomo olsem ol man—mo plante long ol woman ya bambae oli kasem laef tu long heven, ples ya we ‘i no moa gat we sam oli man sam oli woman.’ (Galesia 3:28) Ol hasban oli mas rimemba se God i tinghae long olgeta we oli holemstrong long bilif. I nating sipos oli man, woman, hasban, waef, no pikinini.—1 Korin 4:2.

9. (a) ?Folem ol tok blong Pita, from wanem risen wan hasban i mas ona long waef blong hem? (b) ?Olsem wanem Jisas i soem se hem i tinghae long ol woman?

9 I impoten tumas we hasban i ona, no tinghae, long woman blong hem. Aposol Pita i soemaot samting ya long ol laswan toktok blong 1 Pita 3:7 i se, “yufala i mas mekem olsem blong bambae i no gat samting we i save blokem ol prea blong yufala.” !I denja tumas sipos samting ya i hapen long wan hasban! God i no save lesin long prea blong hasban we i no tinghae, no ona, long woman blong hem. I gat sam man blong God bifo tu we oli no mekem samting olsem we God i wantem, nao God i no wantem lesin long prea blong olgeta. (Ol Krae 3:43, 44) I waes sipos ol Kristin man—olgeta we oli mared finis wetem olgeta we oli stap tingbaot mared—oli stadigud long fasin blong Jisas blong tinghae long ol woman. Hem i glad nomo blong letem ol woman oli biaenem hem taem hem i mekem minista wok blong hem, mo hem i mekem fasin we i kaengud long olgeta mo i respektem olgeta. Wantaem, Jisas i serem impoten save long ol woman fastaem, nao i jes sanem olgeta oli go talemaot long ol man.—Matiu 28:1, 8-10; Luk 8:1-3.

Wan Eksampol Speseli Blong Ol Hasban

10, 11. (a) ?From wanem ol hasban nao oli nidim blong kasem save gud long eksampol blong Jisas? (b) ?Olsem wanem ol hasban oli mas soem lav long waef blong olgeta?

10 Olsem yumi luk finis, Baebol i talem se fasin we hasban i mekem long woman blong hem i sem mak long fasin we Kraes i mekem long “woman” blong hem, hemia kongregesen blong ol tabu brata blong hem. Baebol i talem se: “Man i hed blong woman blong hem, olsem we Kraes i hed blong [“kongregesen,” NW ].” (Efesas 5:23) Ol tok ya oli mas pulum ol hasban blong wantem faenemaot se, ?Jisas i lidim ol man blong hem long wanem rod, no i hed blong olgeta olsem wanem? Afta we ol hasban oli kasem save ya, nao bambae oli naf blong folem eksampol blong Jisas mo lidim, lavem, mo keagud long waef blong olgeta, olsem we Jisas i mekem long kongregesen.

11 Baebol i pulum ol Kristin se: “Yufala ol man we i mared, yufala i mas lavem ol woman blong yufala, olsem we Kraes i lavem [“kongregesen,” NW ] ya. Taswe hem i letem laef blong hem, blong sevem [kongregesen] ya.” (Efesas 5:25) Long buk blong Efesas japta 4, Pol i tokbaot “kongregesen” se hem i olsem ‘bodi blong Kraes.’ I gat ol man wetem ol woman tu we oli mekemap “bodi” ya, hemia kongregesen, mo olgeta evriwan oli givhan blong mekem we bodi i wokgud. Jisas nao ‘i hed blong kongregesen, we kongregesen ya i bodi blong hem.’—Efesas 4:12; Kolosi 1:18; 1 Korin 12:12, 13, 27.

12. ?Olsem wanem Jisas i soemaot lav long olgeta we oli olsem bodi blong hem?

12 Jisas i soemaot lav long “kongregesen” ya we i olsem bodi blong hem, taem hem i keagud long olgeta we oli kam memba blong kongregesen ya. Eksampol, taem ol disaepol blong hem oli taed, hem i talem long olgeta se: “Yufala i kam. Yumi go long wan ples we i no gat man, we yufala i save spel smol.” (Mak 6:31) Wan long ol aposol blong Jisas i tokbaot ol laswan aoa blong laef blong Jisas bifo we hem i ded, i se: “Oltaem [Jisas] i stap lavem ol man blong hem [we oli olsem bodi blong hem nomo], . . . mo hem i stap lavem olgeta olwe, gogo hem i givim laef blong hem from olgeta.” (Jon 13:1) !Jisas i soem nambawan eksampol we ol hasban oli mas mekem long waef blong olgeta!

13. ?Ol hasban oli kasem advaes se oli mas lavem woman blong olgeta olsem wanem?

13 Aposol Pol i yusum eksampol blong Jisas bakegen blong givim advaes ya long ol hasban, i se: “Man i mas lavem woman blong hem, i mas lukaot gud long hem, olsem we i stap lukaot gud long bodi blong hem nomo. Taem man i stap lukaot gud long woman blong hem, i olsem we hem i stap lukaot gud long bodi blong hem nomo. I no gat man we i wantem spolem bodi blong hem. Man i stap kakae gud blong mekem bodi blong hem i strong, mo i stap lukaot gud long bodi blong hem, olsem we Kraes i stap lukaot gud long [“kongregesen,” NW ].” Nao Pol i gohed i se: “Man i mas lavem woman blong hem, i mas lukaot gud long hem olsem we i stap lukaot gud long bodi blong hem nomo.”—Efesas 5:28, 29, 33.

14. ?Hasban i mekem wanem long bodi blong hem nating se hem i mestem, mo samting ya i soem se hem i mas mekem olsem wanem long waef blong hem?

14 Tingbaot ol tok ya blong Pol. ?Yu ting se man we i gat hed bambae i givim kil long bodi blong hem wan bakegen? ?Yu ting se sipos leg blong hem i kikim ston, bambae hem i wipim leg blong hem from we leg ya nao i mekem hem i stambol? !Nogat! ?Yu ting se wan hasban i tok daonem hem wan bakegen long fored blong ol fren blong hem mo i talemaot ol slak fasin blong hem long klia ples? !Nogat! ?Ale, yu ting se i stret we hem i wipim waef blong hem wetem strong tok, no wetem narafala samting we i moa nogud, sipos waef i mekem wan mastik? Ol hasban oli no mas tingbaot samting we olgeta nomo i laekem, be oli mas tingbaot samting we waef blong olgeta tu i laekem.—1 Korin 10:24; 13:5.

15. (a) ?Jisas i mekem wanem taem ol disaepol blong hem oli gat sam slak fasin? (b) ?Wanem lesen we yumi save lanem long eksampol blong Jisas?

15 Tingbaot fasin kea we Jisas i soemaot long ol disaepol blong hem long naet bifo we hem i ded, taem oli slak long sam fasin. Long garen blong Getsemane, Jisas i talem tri taem long ol disaepol blong hem se oli mas prea, be olgeta ya oli slip. Wantaem nomo ol man oli kam raonem olgeta. Jisas i askem long ol man ya se: “?Yufala i stap lukaot hu?” Oli ansa se: “Wan man Nasaret, nem blong hem Jisas.” Nao Jisas i talem se, “Mi ya nao.” Jisas i save se ‘taem i kam finis’ blong hem i ded, taswe hem i talem se: “Sipos yufala i stap lukaot mi, be i gud yufala i letem ol man ya blong mi oli gohom.” Neva Jisas i fogetem ol disaepol blong hem, we oli olsem woman blong hem, mo hem i lukaot rod blong oli ronwe. Taem ol hasban oli stadi long fasin we Jisas i mekem long ol disaepol blong hem, oli save lanem plante rul blong halpem olgeta blong save olsem wanem blong mekem i gud long woman blong olgeta.—Jon 18:1-9; Mak 14:34-37, 41.

Lav Blong Jisas i No Stanap Long Filing Nomo

16. ?Wanem filing we Jisas i gat long Mata? ?Be hem i stretem hem olsem wanem?

16 Baebol i talem se, “Mata mo sista ya blong hem mo Lasaros, Jisas i lavem trifala tumas.” Trifala ya i singaot Jisas i kam kakae long haos blong trifala plante taem. (Jon 11:5) Nating se i olsem, Jisas i givim advaes long Mata we i stap wari tumas blong rerem kakae mo i no yusumgud taem blong hem blong kasem ol kakae long saed blong spirit we Jisas i stap serem wetem olgeta. Hem i se: “Mata. Yu stap harem nogud, mo yu stap trabol long plante samting. Be i gat wan samting nomo we i stret blong yufala i mekem.” (Luk 10:41, 42) !I sua se fasin ya we Jisas i kea, i mekem we Mata i glad nomo blong lesin long advaes blong hem! Long sem fasin, ol hasban oli mas soem kaengud fasin, mo lav, long woman blong olgeta, mo oli mas jusumgud wanem tok we bambae oli talem long olgeta. Be tu, taem i nidim blong stretem woman blong olgeta, oli mas toktok, olsem Jisas i mekem.

17, 18. (a) ?Olsem wanem Pita i tok strong long Jisas, mo from wanem i nidim blong Jisas i stretem Pita? (b) ?Wanem wok blong wan hasban?

17 Long wan narafala taem bakegen, Jisas i eksplenem long ol aposol blong hem se bambae hem i mas go long Jerusalem “mo ol elda blong ol laen blong Isrel, wetem ol jif pris mo ol tija blong Loa bambae oli mekem hem i harem nogud long plante samting. Bambae olgeta oli kilim hem i ded, mo long namba tri dei, bambae God i mekem hem i laef bakegen.” Taem Pita i harem samting ya hem i tekem Jisas i go long saed blong rod mo i stap tok strong long hem, i se: “Masta, God i mas blokem samting ya. Samting ya i no save kamtru long yu olsem.” Ol tok ya blong Pita oli soemaot klia se hem i letem ol filing blong hem oli bos long tingting blong hem. I nidim blong stretem tingting blong hem bakegen. Ale Jisas i talem long hem se: “Setan. Yu gowe long mi. Yu yu stap traem blong blokem mi nomo. Tingting blong yu i no tingting blong God, i tingting blong man nomo.”—Matiu 16:21-23.

18 Jisas i talem finis wanem samting we God i wantem hem blong mekem, hemia se bambae hem i mas harem nogud long plante samting mo ol man oli mas kilim hem i ded. (Ol Sam 16:10; Aesea 53:12) Taswe, i no stret nating blong Pita i tok strong long Jisas. Tru ya, Pita i nidim we Jisas i stretem hem long fasin we i strong lelebet, olsem we yumi evriwan i nidim tu. Wan hasban i hed blong famle, hem i gat raet, mo wok tu, blong stretem ol memba blong famle blong hem, i minim waef blong hem tu. Be, nating se maet i nidim wan strong fasin stretem, i gud blong mekem samting ya long fasin we i kaengud mo i soem lav. Jisas i halpem Pita blong i sakemaot ol tingting we i no stret, samtaem ol hasban tu oli mas mekem olsem long waef blong olgeta. Eksampol, maet wan hasban i nidim blong talem klia mo wetem kaen fasin se woman blong hem i mas jenisim sam samting long saed blong klos blong hem no fasin blong hem blong putum iaring, nekles, no fasin blong pentem fes, sipos waef blong hem i stap gowe lelebet long wanem we Baebol i talem se i stret blong ol Kristin woman oli mekem.—1 Pita 3:3-5.

Ol Hasban Oli Mas Gat Longfala Tingting

19, 20. (a) ?Wanem problem i kamaot bitwin ol aposol blong Jisas, mo Jisas i stretem bisnes ya olsem wanem? (b) ?Traehad blong Jisas i karem wanem frut?

19 Sipos i gat wan samting we woman i mas stretem long fasin blong hem, hasban i no mas ting se woman blong hem bambae i save jenis naoia nomo. Jisas i traehad bakegen mo bakegen blong stretem sam fasin blong ol aposol blong hem. Olsem taem we oli stap raorao bitwin long olgeta se hu long olgeta i hae moa. Samting ya i kam long klia ples klosap long en blong minista wok blong Jisas. (Mak 9:33-37; 10:35-45) I no longtaem afta long seken taem ya we oli rao, Jisas i mekemrere blong selebretem laswan Pasova wetem olgeta. Long taem ya, i no gat wan long olgeta we i girap mo folem kastom ya blong wasem leg blong ol narafala. Jisas nao i mekem wok ya. Nao hem i talem long olgeta se: “Mi mi putum wan eksampol blong yufala.”—Jon 13:2-15.

20 Ol hasban we oli gat tingting daon olsem Jisas, bambae oli luk se woman blong olgeta i glad nomo blong wok wetem olgeta mo sapotem olgeta. Be i nidim longfala tingting. Long semfala naet ya nomo we oli stap selebretem Pasova, ol aposol oli raorao bakegen se hu long olgeta i hae moa. (Luk 22:24) I tektaem blong jenisim ol tingting mo fasin, man i naf blong mekem samting ya sloslo nomo. !Be i gud tumas taem man i winim ol slak fasin blong hem, olsem we ol aposol oli mekem!

21. ?From ol trabol we oli stap kamaot tede, ol hasban oli mas tingbaot mo mekem wanem?

21 Tede, i gat plante moa trabol we oli stap spolem mared i bitim olgeta taem bifo. Plante man oli no moa tinghevi long ol promes we oli mekem long taem blong mared. Taswe, yufala ol hasban, i gud yufala i tingbaot stamba blong mared. Tingbaot se mared i kamaot long God. Jeova we i gat bigfala lav, hem nao i stanemap fasin blong mared. Hem i sanem Pikinini blong hem, Jisas, olsem wan ransom—wan Sevia—be olsem wan gudfala eksampol tu we ol hasban oli save folem.—Matiu 20:28; Jon 3:29; 1 Pita 2:21.

?Bambae Yu Yu Ansa Olsem Wanem?

• ?From wanem i impoten blong luksave hu i stamba blong mared?

• ?Ol hasban oli mas lavem ol waef blong olgeta long wanem fasin?

• ?Wanem sam fasin we Jisas i mekem long ol disaepol blong hem, we ol hasban oli save folem blong oli hed blong waef blong olgeta olsem Kraes?

[Tok blong pija long pej 4]

?From wanem i gud we ol hasban oli stadigud long fasin we Jisas i mekem long ol woman?

[Tok blong pija long pej 5]

Taem ol disaepol blong Jisas oli taed, Jisas i soem se i tingbaot olgeta

[Tok blong pija long pej 6]

Hasban i mas kaengud mo i mas jusumgud wanem tok we bambae hem i talem taem i givim advaes long waef

    Ol buk long Bislama (1987-2026)
    Logaot
    Login
    • Bislama
    • Serem
    • Setemap Olsem Yu Wantem
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Ol Rul
    • Privacy Policy
    • Privacy Settings
    • JW.ORG
    • Login
    Serem