?God i Makemaot Fyuja Blong Yumi Finis i Stret Wetem Lav Blong God?
“MIFALA i eksplenem tingting ya se God i makemaot fyuja blong yumi finis olsem wan plan blong God we i no save jenis. Hem i folem plan ya blong makemaot wanem hem i wantem mekem long olgeta man wanwan. Hem i no mekem olgeta man evriwan oli sem mak, be hem i makemaot finis samfala blong oli kasem laef blong olwe mo samfala blong oli kasem panis blong olwe.”
Hemia nao tok we John Calvin, man we i statem Protestan skul, i talem long buk ya Institutes of the Christian Religion, blong eksplenem bilif blong hem se God i makemaot finis laef blong ol man wanwan. Bilif ya i stanap long tingting ya se God i gat olgeta save, mo se ol samting we ol man oli mekem oli no save spolem ol plan blong hem no fosem hem blong jenisim.
?Be hemia i rili wanem we Baebol i talem long saed blong God? Samting we i impoten moa se, ?tingting ya i laenap wetem ol fasin blong God, antap moa nambawan fasin blong hem—lav?
Wan God We Hem i Naf Blong Talemaot Fyuja
God i naf blong talemaot fyuja. Hem i tokbaot hem wan olsem: “Mi ya mi stap talemaot en blong wan bisnes long stat blong hem, mo mi talemaot longtaem finis ol samting we oli no kamaot yet; mi ya mi stap talem se, ‘Advaes blong mi bambae i stanap, mo evri samting we mi glad long hem bambae mi mas mekem.’” (Aesea 46:10) Tru long histri blong man, God i mekem se oli raetemdaon ol profet tok blong hem, blong soem se hem i save lukluk i go long fyuja mo talemaot ol samting bifo we oli kamaot.
Taswe, long taem blong Belsasa, king blong Babilon, taem profet Daniel i luk wan drim long saed blong tu wael anamol we wan i tekem ples blong narawan, Jeova i givim mining blong drim ya long hem se: “Man sipsip ya we yu luk finis se i gat tu hon, i saen blong ol king blong Midia mo Pesia. Mo man nani ya we i gat plante gras, i saen blong king blong Gris.” (Daniel 8:20, 21) I klia se, God i lukluk i go long fyuja blong soemaot ol laen blong ol politik paoa blong wol. Gavman blong Babilon we long taem ya i bigfala politik paoa long wol, bambae i foldaon, mo biaen bambae Mido-Pesia mo Gris oli tekem ples blong hem.
Mo tu, ol profet tok oli save tokbaot wan man nomo. Eksampel, profet Maeka i talemaot se Mesaea bambae i bon long Betlehem. (Maeka 5:2) Bakegen, long taem ya God i lukluk i go long fyuja. Be, hem i talemaot samting ya wetem wan spesel tingting—blong soemaot hu nao Mesaea ya. Eksampel ya i no minim se i stret blong joenem tijing ya se God i makemaot fyuja blong yumi, long laef blong olgeta man wanwan.
Baebol i no talem olsem, be hem i soemaot se samtaem God i jusum blong no lukluk i go long fyuja blong save wanem bambae i hapen. Bifo we Sodom mo Gomora i lus, hem i talemaot se: “Mi mi mas godaon long tufala taon ya blong lukluk ol poen ya we mi harem, blong faenemaot se oli tru no no gat.” (Jenesis 18:21) Vas ya i soemaot klia se God i no jusum blong save fastaem, bifo we hem i go blong faenemaot, se ol nogud fasin long ol taon ya oli bigwan olsem wanem.
I tru, God i save luk samting bifo we i kamaot, be long plante samting, hem i jusum blong no save fastaem. From we God i hae olgeta, hem i fri blong yusum save blong hem olsem hem i wantem, i no olsem ol man we oli no stretgud olgeta oli wantem.
God Ya i Save Stretem Ol Bisnes
Samfala oli gat sem tingting olsem Calvin, se God i makemaot bifo we i wokem man se bambae i foldaon long sin, mo se hem i makemaot ‘ol man we Hem i jusumaot olgeta’ bifo we Adam i foldaon long sin. Be sipos ol samting ya oli tru, God i gat fasin tu fes blong talem long Adam mo Iv se oli save gat laef we i no save finis, taem hem i save finis se bambae oli no save kasem samting ya. Antap moa, i no gat wan ples long Baebol we i talem se faswan man mo woman oli no gat raet blong jusum: blong folem ol loa blong God mo laef olwe, no blong no folem olgeta mo ded.—Jenesis, japta 2.
?Be sin blong Adam mo Iv i rili blokem stampa tingting blong God? No gat, from we kwiktaem nomo afta we oli mekem sin, God i talemaot se hem bambae i stanemap wan “laen” blong spolem Setan mo ol man blong hem, mo bakegen bambae i stretem ol problem long wol. Olsem we sam bebet oli no save blokem wan man blong wokem garen blong garen blong hem i no karem kakae, sem mak nao, fasin ya we Adam mo Iv i no obei bambae i no blokem God blong mekem wol ya i kam paradaes.—Jenesis, japta 3.
Biaen, God i soemaot se bambae i gat wan Kingdom gavman we bambae hem i givim long wan pikinini blong King Deved mo se sam narafala tu bambae oli joen long Kingdom ya. Baebol i kolem ol narafala man ya se “ol tabu man blong Hemia we i Hae Olgeta.”—Daniel 7:18; 2 Samuel 7:12; 1 Kronikel 17:11.a
Talemaot Fyuja i No Minim Makemaot Fyuja Blong Ol Man
I tru se God i no jusum blong save wanem rod ol man bambae oli folem, be samting ya i no blokem hem blong stap talemaot frut blong ol gudfala wok no ol nogud wok blong man. Wan mekanik we i givim woning long wan draeva from we trak blong hem i nogud tumas, i no gat fol sipos wan akseden i kamaot, mo man i no save talem se mekanik ya i makemaot finis se akseden ya i mas hapen. Sem mak, i no gat wan i save talem se God i makemaot finis ol trabol we i kamaot long laef blong wan man we i mekem nogud fasin.
Samting ya i tru tu long ol pikinini blong faswan man mo woman. Bifo we Ken i kilim i ded brata blong hem, Jeova i letem Ken blong i jusum. ?Bambae hem i winim sin no bambae sin i bos long hem? I no gat wan samting long store ya we i soemaot se Jeova i makemaot fastaem se Ken bambae i mekem jus we i nogud mo bambae i kilim i ded brata blong hem.—Jenesis 4:3-7.
Biaen, Loa blong Moses i givim woning long ol man Isrel long wanem we bambae i kamaot sipos oli lego Jeova, eksampel, sipos oli mared wetem ol woman blong ol hiten nesen. Wanem we hem i bin talemaot i hapen. Yumi save luk samting ya long eksampel blong King Solomon. Afta we plante yia i pas, ol waef blong hem we oli blong ol narafala nesen, oli pulum hem blong wosip long ol aedol. (1 King 11:7, 8) Yes, God i givim woning long ol man blong hem, be hem i no makemaot wanem we wanwan long olgeta bambae oli mekem.
Ol Kristin we tabu speret i makemaot olgeta, no olgeta we God i jusumaot olgeta, oli mas gohed blong stanap strong sipos oli no wantem lusum pei ya we God i bin promes long olgeta, hemia blong rul long heven wetem Kraes. (2 Pita 1:10; Revelesen 2:5, 10, 16; 3:11) Olsem sam man blong stadi long saed blong skul bifo oli askem, ?From wanem God i givim ol woning ya sipos God i makemaot finis se olgeta we Hem i jusumaot, oli no save foldaon?
God i Makemaot Fyuja Blong Man Finis Mo Lav Blong God
God i wokem man “i olsem pija blong hem,” taswe Hem i givim fasin fri long man blong jusum wanem we hem i wantem. (Jenesis 1:27) Sipos fasin lav i mas pusum man blong ona mo wosip long God, man i mas gat fasin fri blong jusum wanem we hem i wantem. Olsem nao, hem i no olsem ol robot we oli muvmuf folem wan program we i stap finis long olgeta. Sipos man we i gat gudfala save mo i fri blong jusum wanem hem i wantem i soemaot lav, samting ya bambae i mekem se God i save ansa long ol tok agensem hem, we i no stret. Hem i talem se: “Pikinini blong mi, yu mas waes, mo yu mas mekem hat blong mi i glad, blong bambae mi save ansa long hem we i stap jikim mi.”—Proveb 27:11.
Sipos God i makemaot laef blong ol man blong hem finis—no putum wan program long olgeta—bambae i no klia sipos oli rili laekem Man ya we i Wokem olgeta. Mo tu, sipos hem i makemaot sam man blong oli kasem laef long heven mo glad be i no lukluk long wok we olgeta wanwan oli mekem, samting ya i agensem fasin blong God blong mekem i sem mak long olgeta man. Antap moa, sipos hem i mekem i gud moa long sam man, be i makemaot ol narafala blong oli kasem panis blong olwe, samting ya bambae i no save mekem olgeta we ‘tabu speret i makemaot olgeta’ no ‘God i jusumaot olgeta,’ oli gat trufala fasin tangkyu.—Jenesis 1:27; Job 1:8; Ol Wok 10:34, 35.
Laswan poen se, Kraes i talem long ol disaepol blong hem blong talemaot gud nyus long olgeta man. Sipos God i jusum finis olgeta we oli blong kasem laef, bambae samting ya i daonem strong tingting we ol Kristin oli gat long wok ya blong talemaot gud nyus. Bambae i mekem se wok blong prij i blong nating nomo.
Lav we God i gat we i joen wetem fasin blong mekem i sem mak long olgeta man, i gat moa paoa bitim ol narafala samting blong pusum man blong laekem God. Bigfala samting we God i mekem blong soemaot lav blong hem, se hem i givim Pikinini blong hem olsem sakrifaes, blong sevem ol man we oli no stretgud olgeta, ol sinman. Fasin blong God blong lukluk i go long fyuja long saed blong Pikinini blong hem i wan spesel samting, be i mekem yumi sua se ol promes blong ol gudfala samting long fyuja we oli stanap long Jisas, bambae oli kamtru. Taswe, yumi save trastem Pikinini ya mo kam kolosap long God. Yumi save soem tangkyu blong yumi taem yumi mekem samting we God i singaot yumi blong mekem, hemia blong frengud wetem Man ya we i Wokem yumi. Tede, God i stap singaot long olgeta we oli wantem yusum fasin fri blong olgeta blong jus, mo soemaot lav blong olgeta long hem.
[Futnot]
a Taem Jisas i tokbaot Kingdom ya we i rere finis ‘long stat blong wol ya’ (Matyu 25:34), hem i stap tokbaot afta long faswan sin. Luk 11:50, 51 i tokbaot taem blong Ebel olsem ‘stat blong wol ya,’ no stat blong ol man we oli save kam fri long sin tru long ransom.
[Bokis blong pija long pej 7]
HEM I MAKEMAOT OLGETA OLSEM WAN GRUP
“Olgeta we God i save olgeta bifo finis, hem i makemaot olgeta tu blong oli kam olsem Pikinini blong hem, blong hem i save kam olsem fasbon blong plante brata. Mo olgeta we hem i makemaot olgeta, hem i singaot olgeta tu; olgeta we hem i singaot olgeta, hem i mekem olgeta oli kam stret man long fes blong hem tu; olgeta we hem i mekem olgeta oli kam stret man long fes blong hem, hem i givim laef blong heven long olgeta tu.” (Rom 8:29, 30, New International Version) ?Yumi mas kasem wanem mining blong tok ya “makemaot” we Pol i yusum long ol vas ya?
Tok blong Pol long ples ya i no wan pruf blong sapotem tingting ya se God i makemaot finis fyuja blong ol man wanwan. Afta 1900, Dictionnaire de théologie catholique i eksplenem ol tok blong Pol (Rom, japta 9-11) olsemia: “Tingting we i stap kam bigwan moa long olgeta we oli stadi long tijing blong Katolik, se Pol i no stap talem stret se God i makemaot fyuja blong man blong i kasem laef olwe.” Buk ya i talem tok blong M. Lagrange tu, se: “Kwestin we Pol i rili stap tokbaot i no long saed blong God i makemaot fyuja blong ol man finis mo samfala oli blong kasem panis blong olwe, be hemia nomo se, hem i singaot ol Hiten man long gladhat blong hem blong oli folem Kristin fasin. Narafala samting se, ol man Jyu oli no gat bilif. . . . Tok ya i long saed blong ol grup, olsem ol Hiten man, ol man Jyu, be i no go stret long ol man wanwan.”—Mifala nomo i putum italiks.
Biaen long taem ya, The Jerusalem Bible i givim semfala mining long saed blong ol japta ya (9-11), i talem se: “Taswe, samting we ol japta ya oli stap tokbaot, i no problem ya se God i makemaot wanwan man blong kasem laef long heven no blong kasem bilif, be ol wok we Isrel i mekem we oli joen wetem fasin blong God blong sevem man. Hemia nomo problem we i kamaot from ol tok we N[yu] T[esteman] i talem.”
Ol laswan vas blong Rom japta 8 i tokbaot sem samting ya. Taswe, ol vas ya oli save mekem yumi tingbaot we God i makemaot fastaem se bambae i gat wan grup, no wan kampani, we oli kamaot long ol man long wol, we bambae God i singaot olgeta blong oli rul wetem Kraes, mo i mekem yumi tingbaot tu ol mak we oli mas kasem—be God i no makemaot fastaem ol wanwan man we bambae hem i jusum olgeta, from we samting ya i agensem lav mo stret fasin blong hem.