Wajtaoa LAEBRI LONG INTENET
Wajtaoa
LAEBRI LONG INTENET
Bislama
  • BAEBOL
  • OL BUK
  • OL MITING
  • mwbr20 Jun pp. 1-8
  • Ol Refrens Blong Kristin Wok Mo Laef—Buk Blong Miting

I no gat video yet long haf ya.

Sori, i gat problem taem i stap lodem video ya.

  • Ol Refrens Blong Kristin Wok Mo Laef—Buk Blong Miting
  • Ol Refrens Blong Kristin Wok Mo Laef—Buk Blong Miting—2020
  • Ol Sabtaetol
  • 1-7 JUN
  • OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JENESIS 44-45
  • “Josef i Fogivim Ol Brata Blong Hem”
  • w15 1/7 pej 14-15
  • “Mi Mi No Save Mekem Mi Mi Olsem God”
  • Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya
  • it-2 pej 813
  • Terem Klos
  • w04 15/8 pej 15 haf 15
  • Oli No Mekem Rong, Be Ol Man Oli No Laekem Olgeta
  • Kamgud Moa Long Wok Blong Prij
  • w06 1/2 pej 31
  • Wan Kwestin
  • 8-14 JUN
  • OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JENESIS 46-47
  • “I Gat Kakae Long Taem We Kakae i Sot”
  • w87 1/5 pej 15 haf 2
  • Oli Laef Nating Se Kakae i Sot
  • kr pej 234-235 haf 11-12
  • Kingdom i Mekem Samting We God i Wantem Long Wol
  • Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya
  • w04 15/5 pej 16 haf 6
  • Lukaot Long Ol Olfala—Wan Wok Blong Ol Kristin
  • nwtsty not blong stadi long Wok 7:14
  • 15-21 JUN
  • OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JENESIS 48-50
  • “Ol Olfala Oli Save Tijim Plante Samting”
  • it-1 pej 1246 haf 8
  • Jekob
  • it-2 pej 206 haf 1
  • Ol Las Dei
  • w07 1/6 pej 30 haf 10
  • Ol Olfala—Wan Blesing Long Ol Yangfala
  • Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya
  • w04 1/6 pej 15 haf 4-5
  • Olgeta We Oli Presem God Bambae Oli Kasem Blesing
  • it-1 pej 289 haf 2
  • Benjamin
  • 22-28 JUN
  • OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | EKSODAS 1-3
  • “Bambae Mi Soemaot Mi Olsem We Bambae Mi Soemaot Mi”
  • w13 15/3 pej 25 haf 4
  • Yumi Leftemap Hae Nem Blong Jehova
  • kr pej 43, bokis
  • MINING BLONG NEM BLONG GOD
  • Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya
  • g04 1/7 pej 6 haf 4
  • Moses—?Trufala Man No Kastom Stori Nomo?
  • w04 15/3 pej 24 haf 4
  • Ol Bigfala Poen Long Buk Blong Eksodas
  • 29 JUN–5 JULAE
  • OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | EKSODAS 4-5
  • “Bambae Mi Givhan Long Yu Blong Toktok”
  • w10 15/10 pej 13-14
  • ?Wanem Tingting Blong Jehova Taem Man i Mekem Eskius?
  • w14 15/4 pej 9 haf 5-6
  • ?Yu Yu Luk “God Ya We Man i No Save Luk”?
  • w10 15/10 pej 14
  • ?Wanem Tingting Blong Jehova Taem Man i Mekem Eskius?
  • Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya
  • w04 15/3 pej 24 haf 6
  • Ol Bigfala Poen Long Buk Blong Eksodas
  • it-2 pej 12 haf 5
  • Jehova
Ol Refrens Blong Kristin Wok Mo Laef—Buk Blong Miting—2020
mwbr20 Jun pp. 1-8

Refrens Blong Kristin Wok Mo Laef Buk Blong Miting

1-7 JUN

OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JENESIS 44-45

“Josef i Fogivim Ol Brata Blong Hem”

w15 1/7 pej 14-15

“Mi Mi No Save Mekem Mi Mi Olsem God”

Ale Josef i mekem wan trik blong hem. Hem i sanem ol man blong hem oli go arestem olgeta, from we oli stilim kap blong hem. Taem ol man blong hem oli faenem kap ya long basket blong Benjamin, oli karem olgeta evriwan oli kambak long Josef. Naoia Josef i gat janis blong luksave se ol brata blong hem oli wanem kaen man. Juda i toktok long bihaf blong olgeta. Hem i plis long Josef blong i sore long olgeta, mo tu hem i talem se 11 long olgeta oli save wok slef long Ijip. Be Josef i talem se olgeta evriwan bambae oli gobak, be Benjamin nomo bambae i stap.—Jenesis 44:2-17.

Juda i toktok wetem fulhat blong hem, hem i talem se: “Lasbon ya nomo i stap. Mo papa blong mifala i lavem hem tumas.” Ol toktok ya oli tajem hat blong Josef, from we hem nao i fasbon blong Rejel, woman blong Jekob we hem i lavem hem tumas mo hem i ded taem hem i bonem Benjamin. Josef i laekem papa blong hem, mo hemia i mekem hem i tingbaot gud Rejel. Maet samting ya i mekem we Josef i lavem Benjamin tumas.—Jenesis 35:18-20; 44:20.

Juda i gohed blong askem strong long Josef blong hem i no tekem Benjamin blong i wok slef. Mo tu, hem i talem long Josef se hem i rere blong tekem ples blong Benjamin blong wok slef. Lastok we hem i talem long Josef i soemaot se hem i harem nogud bigwan, hem i talem se: “?Sipos mi mi gobak be hem i no kam wetem mi, bambae mi save go luk papa blong mifala olsem wanem? !Mi mi no wantem luk we bigfala trabol olsem bambae i kasem hem!” (Jenesis 44:18-34) Hemia pruf we i soemaot se hem i jenisim fasin blong hem. Hem i soemaot se hem i tanem tingting blong hem, mo antap long samting ya, hem i soemaot se hem i sore mo i no tingbaot hem wan.

Josef i no moa save holemtaet hem. Hem i talem long ol slef blong hem blong oli go afsaed, nao hem i krae bigwan, we noes blong hem i kasem haos blong Fero. Biaen, hem i talemaot hem wan long ol brata blong hem. Hem i se: “Mi mi Josef ya. Mi mi brata blong yufala.” Ol brata blong hem oli sek bigwan, nao hem i holem olgeta mo long kaen fasin hem i fogivim olgeta, from ol samting we oli mekem long hem. (Jenesis 45:1-15) Josef i soemaot stret fasin blong Jehova, we hem i fogivim man long fasin we i bigwan. (Ol Sam 86:5) ?Olsem wanem? ?Yumi soemaot fasin ya tu?

Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya

it-2 pej 813

Terem Klos

Fasin blong terem klos i wan saen blong harem nogud we ol man Jiu mo ol man long ol narafala kantri raonabaot long olgeta oli mekem, speseli sipos oli harem se wan famle blong olgeta i ded. Plante taem, oli terem klos blong olgeta smol nomo, i naf blong soem jes blong olgeta, be oli no terem fulwan we oli no moa save werem klos ya.

Faswan man we Baebol i tokbaot se hem i terem klos blong hem, hem i Ruben, fasbon boe blong Jekob. Taem hem i gobak long wel mo i luk se Josef i no moa stap, hem i terem klos blong hem mo i se: “!Josef i no moa stap! ?Bambae mi mi mekem olsem wanem nao?” From we Ruben i fasbon, i wok blong hem blong lukaot long smol brata blong hem. Taem papa blong hem Jekob i harem se boe blong hem Josef i ded, hem tu i terem ol klos blong hem mo i putum ol rabis klos blong soemaot se hem i harem nogud. (Je 37:29, 30, 34) Mo long Ijip, taem ol brata blong Josef oli ting se Benjamin i stil, oli terem klos blong olgeta blong soemaot se oli harem nogud.—Je 44:13.

w04 15/8 pej 15 haf 15

Oli No Mekem Rong, Be Ol Man Oli No Laekem Olgeta

15 ?Wanem i save halpem yumi blong no holem kros agensem olgeta we oli no laekem yumi, nating se yumi no mekem rong? I gud yumi tingbaot oltaem se ol bigfala enemi blong yumi hemia Setan mo ol rabis enjel blong hem. (Efesas 6:12) I tru, sam man we oli mekem trabol long yumi oli minim nomo blong spolem yumi. Be, bighaf blong olgeta we oli agensem ol man blong God oli mekem samting ya from we oli no gat save no from we narafala man nomo i pusum olgeta blong mekem olsem. (Daniel 6:4-16; 1 Timoti 1:12, 13) Jeova i wantem “sevem olgeta man,” mo i wantem we olgeta man oli gat janis blong “save trutok blong hem.” (1 Timoti 2:4) Yes, sam long ol man we bifo oli stap agensem yumi, naoia oli Kristin brata blong yumi from we oli luk ol gudfala fasin blong yumi. (1 Pita 2:12) Mo tu, yumi save lanem samting long eksampol blong Josef, pikinini blong Jekob. Ol brata blong Josef oli mekem hem i harem nogud bigwan. Be Josef i no stap kros long olgeta. ?From wanem? From we hem i luksave se Jeova nao i stap lukluk long bisnes ya. Hem i luksave se Jeova i stap wokem rod blong mekem stamba tingting blong Hem i kamtru. (Jenesis 45:4-8) Long sem fasin, tede, Jeova i save yusum eni trabol we man i mekem agensem yumi, olsem wan rod blong leftemap nem blong hem.—1 Pita 4:16.

Kamgud Moa Long Wok Blong Prij

w06 1/2 pej 31

Wan Kwestin

I nogat risen blong ting se Josef i yusum kap ya blong traem save fiuja.

Baebol i soemaot se Josef i kasem save se i no stret blong yusum majik blong traem save fiuja. Bifo, taem oli askem long hem blong i talemaot mining blong ol drim blong Fero, Josef i talem plante taem se God nomo i save “talemaot” ol samting we bambae oli hapen. From samting ya, Fero i bilif se God nao i givhan long Josef blong i talemaot fiuja, be i no ol rabis spirit. (Jenesis 41:16, 25, 28, 32, 39) Long Loa we Jehova i givim long Moses, Jehova i talem se oli no mas mekem eni samting we i joen wetem majik o rabis spirit, blong traem save fiuja. Hemia i soemaot se Jehova nomo i save talemaot fiuja.—Dutronome 18:10-12.

Taswe, ?from wanem wokman we Josef i sanem, i talem se Josef i yusum wan silva kap blong “faenemaot ol strong samting”? (Jenesis 44:5) Yumi mas tingbaot wetaem mo weples hem i talem samting ya.

From we kakae i sot, ol brata blong Josef oli go long Ijip blong karem kakae. Sam yia bifo, ol brata ya oli bin salem Josef olsem wan slef. Naoia, oli mas go askem help long man we i lukaot long wok blong givimaot kakae long Ijip, be oli no save se hem i Josef. Josef i no talemaot hem wan long olgeta, be hem i traem olgeta. Josef i wantem faenemaot sipos oli rili tanem tingting blong olgeta. Mo tu, hem i wantem save sipos oli lavem brata blong olgeta Benjamin mo papa blong olgeta Jekob, we i lavem Benjamin tumas. Taswe, Josef i mekem wan plan blong traem olgeta.—Jenesis 41:55–44:3.

Josef i talem long wan wokman blong hem blong i fulumap kakae long ol basket blong ol brata blong hem, i putumbak ol mane blong olgeta, mo i putum silva kap blong Josef long basket blong Benjamin. Long taem ya, Josef i traem blong mekem olsem wan haeman blong wan hiten kantri. Hem i jenisim fasin, ol aksen, mo lanwis blong hem, blong mekem olsem wan haeman blong Ijip, nao ol brata blong hem oli no save luksave hem.

Taem Josef i toktok long ol brata blong hem, hem i gohed yet blong mekem olsem wan haeman blong Ijip, nao i askem long olgeta se: “?Yufala i no save? Mifala ol haeman, mifala i gat rod blong faenemaot ol samting we i kamtru. !Mifala i save faenemaot yufala!” (Jenesis 44:15) Taswe, evri samting ya i plan blong Josef nomo. Hem i putum kap ya long basket blong Benjamin blong traem ol brata blong hem. Hem i no yusum kap ya blong traem save fiuja.

8-14 JUN

OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JENESIS 46-47

“I Gat Kakae Long Taem We Kakae i Sot”

w87 1/5 pej 15 haf 2

Oli Laef Nating Se Kakae i Sot

2 I gat plante kakae blong seven yia, be biaen kakae i sot olsem we Jehova i bin talemaot. Hadtaem ya i kasem “evri kantri long wol,” i no long Ijip nomo. Taem ol man Ijip oli go askem kakae long Fero, hem i talem long olgeta se “oli mas go luk Josef, oli mas mekem olsem we hem i talem.” Josef i salem kakae long ol man Ijip gogo mane blong olgeta i finis. Nao hem i talem long olgeta se oli save givim ol animol blong olgeta blong pem kakae. Samtaem afta, ol man oli kam talem long Josef se: “Sipos yu givim kakae long mifala, kakae ya bambae i pemaot mifala wetem ol graon blong mifala, nao ol graon ya blong mifala bambae i graon blong king, mo mifala bambae i slef blong hem.” Nao Josef i pemaot olgeta graon long Ijip i kam graon blong Fero.—Jenesis 41:53-57; 47:13-20.

kr pej 234-235 haf 11-12

Kingdom i Mekem Samting We God i Wantem Long Wol

11 Oli gat plante samting. Ol man blong wol oli hanggri from stret save blong Baebol. Jehova i givim woning finis se: “I gat taem i stap kam we bambae mi mekem we yufala i gat hadtaem blong kasem kakae. Bambae yufala i hanggri tumas, mo yufala i tosta tumas, be i no from wota. Long taem ya, bambae yufala i wantem tumas blong harem tok blong mi, olsem we man we i hanggri tumas i wantem kakae, mo man we i tosta tumas i wantem dring.” (Amos 8:11) ?Olsem wanem? ?Ol sitisen blong Kingdom blong God tu oli hanggri? Nogat. Jehova i talem long ol enemi blong hem se: “Bambae yufala i stap hanggri tumas, mo yufala i stap tosta, mo . . . bambae yufala i sem bigwan. Be ol man blong wok blong mi we oli stap mekem wosip long mi, mo oli stap obei long mi, bambae oli save kakae gud, oli save dring gud, mo bambae oli harem gud, oli glad.” (Aes. 65:13) ?Yu luk se ol tok ya i stap kamtru?

12 Yumi stap kasem ol save blong God, olsem wan bigfala reva we i stap kam dip moa. Ol buk, ol CD mo video, ol miting mo asembli, mo ol save long Websaet blong yumi, hemia ol save blong God we yumi kasem oltaem, olsem bigfala wota we i ron. Be ol man blong wol oli no gat save ya, oli stap tosta nomo. (Esik. 47:1-12; Joel 3:18) ?Yu yu glad tumas, taem yu kasem save ya we Jehova i givim, olsem we hem i promes? ?Yu yu stap kakae oltaem long tebol blong Jehova?

Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya

w04 15/5 pej 16 haf 6

Lukaot Long Ol Olfala—Wan Wok Blong Ol Kristin

Jehova i blesem Josef, nao hem i kam wan rijman we i gat hae posisen long kantri ya Ijip. (Jenesis 41:40) Be hem i no ting se hem i impoten tumas mo i bisi tumas, we hem i no moa gat taem blong ona long olfala papa blong hem we i gat 130 yia finis. Nogat. Taem Josef i harem nius se Jekob (hemia Isrel) i stap kam, hem i “klaem long kat blong hem we hos i pulum, i kam . . . mitim papa blong hem. Taem tufala i mit, Josef i putum han blong hem i goraon long nek blong papa blong hem, i stap holem hem, mo i stap krae longtaem.” (Jenesis 46:28, 29) Josef i no welkamem papa blong hem long fasin ya jes blong soem long fored blong ol narafala man se hem i gat respek long papa blong hem, nogat. Josef i lavem tumas olfala papa blong hem mo hem i no sem blong soemaot lav ya. ?Olsem wanem long yu? ?Yu yu soemaot plante lav long papa mama blong yu we tufala i stap kam olfala?

nwtsty not blong stadi long Wok 7:14

namba blong olgeta evriwan i seventi faef: Steven i talem se i gat seventi faef man evriwan long famle blong Jekob long Ijip. Maet Steven i no karem namba ya long wan vas long Hibru hanraet blong Baebol. Namba ya i no stap long Hibru hanraet we ol Masoret oli raetem. Je 46:26 i se: “Olgeta ya we oli kamaot biaen long Jekob, we oli go wetem hem long Ijip i kasem sikisti sikis olgeta. Hemia i no kaontem ol woman blong ol pikinini ya blong hem.” Vas 27 i gohed se: “Jekob wetem ful namba blong ol pikinini ya blong hem we oli go stap long Ijip, . . . olgeta evriwan i kasem seventi.” Namba long tufala vas ya i defren from we faswan i kaontem ol stret pikinini mo ol bubu blong hem nomo, be seken namba i kaontem olgeta famle blong hem we oli kam stap long Ijip. Eks 1:5 mo Du 10:22 i tokbaot tu se i gat “seventi” man long laen blong Jekob. Maet namba we Steven i talem i stap tokbaot sam narafala we oli kamaot long laen blong Jekob. Sam man oli ting se hemia ol pikinini mo ol bubu blong tufala boe blong Josef, we nem blong tufala Manase mo Efrem. Je 46:20 long translesen ya Septuagint i tokbaot olgeta. Sam narafala oli ting se hemia ol waef blong ol boe blong Jekob, we Je 46:26 i no kaontem olgeta. Taswe maet namba ya “seventi faef” hem i ful namba blong famle blong hem. Maet namba ya i kamaot long sam kopi blong Hibru hanraet blong Baebol we oli yusum long taem blong ol fas Kristin. Blong plante yia, ol man blong stadi long Baebol oli save se Je 46:27 mo Eks 1:5 long Grik Baebol ya Septuagint, i talem namba ya “seventi faef.” Mo tu, long ol yia 1900, oli faenem tu olfala Hibru hanraet long Ded Si, mo long hanraet ya, long Eks 1:5 i talemaot namba ya “seventi faef.” Maet namba we Steven i talem i kamaot long wan long ol olfala hanraet ya. Yumi no save se weswan long ol tingting ya i stret, be samting we yumi save se, namba we Steven i talem i soemaot se hem i kaontem ful laen blong Jekob long wan fasin we i defren long ol vas long Hibru hanraet.

15-21 JUN

OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | JENESIS 48-50

“Ol Olfala Oli Save Tijim Plante Samting”

it-1 pej 1246 haf 8

Jekob

Smol taem bifo we Jekob i ded, hem i blesem tufala smol bubu blong hem, we tufala i boe blong Josef. Mo God i mekem se Jekob i blesem Efrem fastaem be i no Manase we hem i fasbon blong Josef. Biaen Jekob i talem long Josef se bambae hem i kasem dabol blesing olsem we fasbon i gat raet blong kasem. Hem i se: “Graon ya long Sekem i gudfala tumas. Mi mi tekemaot ples ya long han blong ol laen blong Amoro long taem blong faet, mo mi no save givim i go long ol brata blong yu, mi wantem givim i go long yu nomo, i blong yu.” (Je 48:1-22; 1Kr 5:1) Jekob i pemaot graon ya long ol pikinini blong Hamoro we i papa blong man ya Sekem (Je 33:19, 20), be promes we Jekob i talemaot long Josef i wan profet tok, we i soemaot se hem i bilif strong se long fiuja, ol man we bambae oli kamaot biaen long hem bambae oli winim kantri ya Kenan long faet mo tekem i blong olgeta. Hem i talemaot profet tok ya olsem se i kamtru finis. (Yu luk AMORITE.) Graon ya we Josef i kasem i kavremap tufala graon ya we biaen oli blong ol laen blong Efrem mo Manase.

it-2 pej 206 haf 1

Ol Las Dei

Profet Tok Blong Jekob Bifo We Hem i Ded. Taem Jekob i talem long ol boe blong hem se, “Yufala i kam klosap. Bambae mi mi talemaot ol samting ya long yufala, we bambae i kamtru long yufala” o “long ol dei we i kam” (AT), Jekob i wantem minim taem we ol tok blong hem oli stat blong kamtru long fiuja. (Je 49:1) Bitim tu handred yia bifo, Jehova i bin talemaot long Ebram (Ebraham) we i olfala bubu blong Jekob, se bambae ol pikinini blong hem oli harem nogud kasem we 400 yia i pas. (Je 15:13) Taswe, tok ya blong Jekob se “bambae i kamtru long yufala,” i soemaot se ol profet tok ya bambae oli kamtru afta we oli harem nogud blong 400 yia. (Blong save moa long Jenesis japta 49, yu luk ol haf we oli tokbaot ol boe blong Jekob folem nem blong olgeta.) Mo tu, profet tok ya i kamtru bakegen long “Isrel blong God.”—Ga 6:16; Ro 9:6.

w07 1/6 pej 30 haf 10

Ol Olfala—Wan Blesing Long Ol Yangfala

10 Ol olfala oli save gat bigfala paoa long ol narafala Kristin tu. Taem Josef, pikinini blong Jekob, i kam olfala, bilif blong hem i pulum hem blong mekem wan samting we i gat bigfala paoa long plante milian man we oli mekem trufala wosip afta long taem blong hem. Josef i gat 110 yia blong hem, nao hem i ‘tok rere se bambae oli mas mekem olsem wanem long ol bun blong hem.’ Hem i talem se taem ol laen blong Isrel oli aot long Ijip, oli mas tekem ol bun blong hem i go wetem olgeta. (Hibrus 11:22; Jenesis 50:25) Afta we Josef i ded, ol man Isrel oli wok slef blong plante yia. Be tok blong hem i mekem tingting blong olgeta i strong se wan dei bambae oli kamfri.

Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya

w04 1/6 pej 15 haf 4-5

Olgeta We Oli Presem God Bambae Oli Kasem Blesing

4 Bifo we nesen blong Isrel i go insaed long Promes Lan, laen blong Gad i askem sipos i save kasem graon long is saed blong Jodan Reva. Ol graon ya i gud blong ol anamol blong olgeta. (Namba 32:1-5) Be sipos oli stap long graon ya, bambae oli fesem plante bigbigfala traem. Ol laen blong Isrel we oli go tekem ol graon long wes saed blong Jodan Reva oli sef gud from we reva ya i blokem olgeta long ol ami blong ol enemi blong olgeta. (Josua 3:13-17) ?Be, olsem wanem long ol laen ya we oli tekem graon long is saed blong Jodan Reva? Man ya George Adam Smith i talem long buk ya The Historical Geography of the Holy Land, se: “[Graon blong olgeta] i open nomo, i stap antap long bigfala level ples blong Arebia, mo i no gat samting we i blokem olgeta long ol enemi blong olgeta. Taswe, oltaem oli kasem trabol from ol grup blong stil man we oli stap wokbaot olbaot blong faenem kakae, sam long ol grup ya oli kam evri yia blong stilim kakae long garen blong olgeta mo ol anamol blong olgeta.”

5 ?Laen blong Gad bambae i mekem wanem from ol trabol ya we hem i stap fesem olwe nomo? Plante handred yia bifo finis, taem olfala Jekob i stap slip long bed blong hem we klosap hem i ded, hem i talemaot wan profet tok se: “Gad. Bambae ol man blong stil oli kam blong mekem faet long yu, be yu bambae yu girap, yu ronemaot olgeta i go.” (Jenesis 49:19) Taem oli harem tok ya fastaem, ating oli harem nogud. Be rili, ol tok ya oli olsem wan oda we Jekob i givim long laen blong Gad se oli mas faet bak. Jekob i soem se sipos laen blong Gad i ronemaot ol stilman ya, bambae ol stilman ya oli ronwe, we oli sem nomo.

it-1 pej 289 haf 2

Benjamin

Bifo we Jekob i ded, hem i talemaot wan profet tok long saed blong Benjamin se ol pikinini we bambae oli kamaot biaen long hem oli ol gudfala man blong faet. Hem i se: “Benjamin. Yu yu olsem wan wael dog we i wael we i wael, we long moning mo long naet, i stap kilim ol samting, i stap kakae olgeta.” (Je 49:27) Ol man oli savegud se ol laen blong Benjamin oli ol gudfala man blong faet. Oli gat gudhan blong sakem ston long sling long raet han o long lef han blong olgeta, mo “sipos oli stonem samting we i smol tumas olsem wan hea nomo, be oli no save mestem.” (Ja 20:16; 1Kr 12:2) Jaj ya Ehud hem i lef han mo hem i kilim i ded rabis King ya Eglon. Ehud i kamaot long laen blong Benjamin. (Ja 3:15-21) Mo tu, “long moning,” o stat blong nesen blong Isrel, faswan king blong hem i kamaot long laen blong Benjamin. Laen ya i ‘smol olgeta long ol laen blong Isrel.’ King ya hem i Sol, pikinini blong Kis, mo hem i wan strongfala man blong faet. (1Sa 9:15-17, 21) Long sem fasin, “long naet,” Kwin Esta mo Praeminista Modekae, we tufala i kamaot long laen blong Benjamin, tufala i sevem ol man Isrel we ol man Pesia oli wantem kilim olgeta i ded.—Est 2:5-7.

22-28 JUN

OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | EKSODAS 1-3

“Bambae Mi Soemaot Mi Olsem We Bambae Mi Soemaot Mi”

w13 15/3 pej 25 haf 4

Yumi Leftemap Hae Nem Blong Jehova

4 Ridim Eksodas 3:10-15. Taem Moses i gat 80 yia, God i talem long hem se: “Yu go luk king blong Ijip, blong yu tekemaot ol man ya blong mi we oli stap long ples blong hem.” Ale, Moses i askem wan impoten kwestin long Jehova, hem i se: ‘?Be sipos oli askem long mi se, “?Be nem blong hem hu?”, bambae mi talem wanem long olgeta?’ Longtaem finis i kam, ol man blong God oli save nem blong hem, taswe ?from wanem Moses i askem kwestin ya? Hemia from we hem i wantem save moa se God ya we i karem nem ya Jehova, hem i wanem kaen God. Olsem nao, hem i save pulum ol man Isrel blong oli bilif se God bambae i sevem olgeta. Kwestin we Moses i askem i stret, from we ol man Isrel oli stap wok slef longtaem finis, mo maet oli no moa save sipos God blong ol bubu blong olgeta, i save sevem olgeta no nogat. Mo sam man Isrel tu oli wosip long ol god blong ol man Ijip.—Esik. 20:7, 8.

kr pej 43, bokis

MINING BLONG NEM BLONG GOD

NEM ya Jehova i kamaot long wan Hibru tok we i min se “kam olsem.” Sam man we oli stadi long lanwis Hibru, oli talem se tok ya i blong soemaot aksen we man i mekem. Taswe plante man oli talem se mining blong nem blong God hemia: “Hem i Mekem i Kam Olsem.” Mining ya i stret long wok blong Jehova blong mekem ol samting. Hem i mekem heven mo wol, wetem ol man mo ol enjel. Mo tu, hem i gohed oltaem blong mekem stamba tingting blong hem mo samting we hem i wantem oli kamtru.

Ale, ?wanem mining blong tok we Jehova i talem long Moses long Eksodas 3:13, 14? Moses i askem long Jehova se: “?Be sipos mi go talem long [ol man Isrel] se, ‘God blong ol bubu blong yumi i sanem mi mi kam long yufala,’ mo oli askem long mi se, ‘?Be nem blong hem hu?,’ bambae mi talem olsem wanem long olgeta?” Jehova i ansa se: “Bambae Mi Mi Jenis i Kam Olsem We Mi Mi Wantem.” (NW)

Moses i no stap askem long Jehova blong i talemaot nem blong hem. Moses wetem ol man Isrel oli save finis nem blong God. Be Moses i wantem we Jehova i talemaot fasin blong hem, maet wan fasin we nem blong hem i soemaot. Olsem nao, bilif blong hem bambae i kam strong moa. Taswe, taem Jehova i talem se, “Bambae Mi Mi Jenis i Kam Olsem We Mi Mi Wantem,” hem i stap talemaot wan nambawan fasin blong hem se: Hem i save jenis i kam olsem hem i wantem blong mekem stamba tingting blong hem i kamtru. Long taem blong Moses mo ol man Isrel, Jehova i jenis i kam olsem hem i wantem blong sevem olgeta, mo blong givim loa long olgeta, mo blong givim ol samting we oli nidim, mo blong mekem plante narafala samting bakegen. Taswe, Jehova nomo i jusum se hem i wantem jenis i kam olsem wanem, blong mekem ol promes blong hem oli kamtru. Be mining blong nem ya i no hemia nomo. Hem i minim tu se Jehova i save mekem ol samting we hem i wokem oli kam olsem hem i wantem, blong mekem stamba tingting blong hem i kamtru.

Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya

g04 1/7 pej 6 haf 4

Moses—?Trufala Man No Kastom Stori Nomo?

?Wan gel blong king blong Ijip bambae i glad blong karemaot wan pikinini olsem? ?Yu ting se samting ya i olsem wan kastom stori nomo? Nogat, from we skul blong ol man Ijip i tijim ol man se oli mas kaen long ol narafala sipos oli wantem go long heven. Long saed blong fasin ya blong karemaot pikinini, woman ya Joyce Tyldesley we i digim graon blong faenem ol samting blong bifo, i talem se: “Long Ijip, ol man oli no hae moa long ol woman. Loa i jajem man mo woman i sem mak nomo. Ol man mo woman oli kasem sem pei blong wok, mo . . . ol woman oli gat raet blong karemaot wan pikinini i blong olgeta.” Wan olfala hanraet long saed blong Ol Pikinini We Ol Man Oli Karemaot i tokbaot wan woman Ijip we i karemaot ol slef blong hem oli kam olsem ol pikinini blong hem. Long saed blong Moses, oli pem stret mama blong hem blong lukaot long hem. Buk ya The Anchor Bible Dictionary i tokbaot samting ya i se: “Samting ya . . . i laenapgud wetem ol tok we i stap long ol pepa we ol man Mesopotemia oli saenem blong karemaot pikinini.”

w04 15/3 pej 24 haf 4

Ol Bigfala Poen Long Buk Blong Eksodas

3:1—?Pris ya Jetro i wanem kaen man? Long taem blong ol olfala we Baebol i tokbaot, ol hed blong ol famle oli wok olsem pris long famle blong olgeta wan. Jetro i hed blong laen ya Midian. Ol man Midian oli kamaot long laen blong Ebraham from ol pikinini we hem i karem wetem Ketura. From samting ya, maet oli save Jeova mo oli wosip long hem.—Jenesis 25:1, 2.

29 JUN–5 JULAE

OL GUDGUDFALA SAMTING LONG BAEBOL | EKSODAS 4-5

“Bambae Mi Givhan Long Yu Blong Toktok”

w10 15/10 pej 13-14

?Wanem Tingting Blong Jehova Taem Man i Mekem Eskius?

“Mi mi no naf nating.” Maet yu harem se yu no naf blong kam wan man blong talemaot gud nius. Sam gudfala man blong Jehova long Baebol bifo, oli harem se oli no naf blong mekem ol wok we Jehova i givim long olgeta. Traem tingbaot Moses. Taem Jehova i givim wan wok long hem, Moses i talem se: “Hae God, yu yu Masta blong mi, be plis yu no sanem mi. Mi mi no man blong givim gudfala toktok, mo yu yu kam toktok wetem mi, be fasin blong mi long saed ya i stap sem mak nomo.” Nating se Jehova i leftemap tingting blong hem, be Moses i talem se: “No, Masta. Plis, yu sanem narafala man i go.” (Eks. 4:10-13) ?Jehova i mekem wanem?

w14 15/4 pej 9 haf 5-6

?Yu Yu Luk “God Ya We Man i No Save Luk”?

5 Bifo we Moses i gobak long Ijip, hem i lanem wan impoten tijing. Sam yia biaen, Moses i raetem tijing ya long buk blong Job, se: “Sipos yufala i wantem kasem waes, bambae yufala i mas ona long mi [“fraet gud long mi,” NW].” (Job 28:28) Jehova i wantem se Moses i fraet gud long hem, mo i mekem samting we i waes. Ale hem i askem long Moses se: “?Hu i mekem maot blong man? ?Hu i mekem man i no save toktok? ?Hu i mekem sora blong man i fas? ?Hu i mekem man i save lukluk, mo hu i mekem man i blaen? Mi mi Hae God. Mi nomo mi save mekem ol samting ya.”—Eks. 4:11.

6 ?Wanem tijing we Moses i kasem? Hemia se Jehova nao i sanem hem i go, taswe hem i no mas fraet. Jehova bambae i givim paoa long Moses blong i toktok long king. Mo tu, hemia i no faswan taem we king blong Ijip i mekem trabol long ol man blong God. Maet Moses i tingbaot ol samting we Jehova i mekem finis blong protektem hem, Ebraham, mo Josef long ol narafala king blong Ijip bifo. King i no naf long Jehova. (Jen. 12:17-19; 41:14, 39-41; Eks. 1:22–2:10) Moses i luk “God ya we man i no save luk,” taswe hem i no fraet blong go luk king ya, mo talemaot evri toktok blong Jehova long hem.

w10 15/10 pej 14

?Wanem Tingting Blong Jehova Taem Man i Mekem Eskius?

Jehova i no lego Moses mo askem long defren man blong mekem wok blong hem. Be Jehova i sanem Eron blong i givhan long Moses blong i mekem wok ya. (Eks. 4:14-17) Mo long ol yia we i kam biaen, Jehova i stap wetem Moses blong givim olgeta samting we hem i nidim blong mekem gud ol wok blong hem. Tede tu, yu save trastem se Jehova bambae i yusum sam brata mo sista we oli stap longtaem long trutok, blong halpem yu long wok blong prij. Antap moa, Baebol i soemaot se Jehova bambae i givhan long yumi blong mekem wok we hem i talem long yumi blong mekem.—2 Kor. 3:5; yu luk bokis ya “The Happiest Years of My Life.”

Traem Faenem Ol Gudfala Samting Ya

w04 15/3 pej 24 haf 6

Ol Bigfala Poen Long Buk Blong Eksodas

4:16—?Olsem wanem Moses i “wok olsem wan God” long Eron? God i putumap Moses, taswe Moses i “olsem wan God” long Eron, we bambae i toktok long nem blong Moses.

it-2 pej 12 haf 5

Jehova

Tok ya “save,” i no minim nomo se man i gat save long wan samting o long wan man. Krangke man ya Nabal i save nem blong Deved be yet i askem se, ‘?Hu ya Deved?’ Hem i talem olsem blong minim se, “?Olsem wanem? ?Hem i wan impoten man?” (1Sa 25:9-11; skelem wetem 2Sa 8:13.) Fero tu i bin talem long Moses se: ‘?Hu ya Jehova? ?Weswe mi mi mas harem hem? ?From wanem mi mi mas letem ol man blong hem oli go? ?Hu i save Jehova? !Mi mi no save letem yufala i go!’ (Eks 5:1, 2) Long tingting blong Fero, Jehova i no trufala God, hem i no gat paoa antap long king blong Ijip mo ol samting we hem i mekem, mo hem i no gat paoa blong mekem ol samting we Moses mo Eron i talemaot. Be naoia Fero mo ol man Ijip mo ol man Isrel, bambae oli mas kasem save long stret mining blong nem blong Jehova, mo ol fasin blong hem. Olsem we Jehova i talemaot long Moses, bambae hem i soemaot hem long olgeta taem hem i mekem stamba tingting blong hem i kamtru long ol man Isrel. Bambae hem i mekem oli go fri, mo i givim Promes Lan long olgeta. Nao bambae kontrak we hem i mekem wetem ol bubu blong olgeta bifo, i kamtru. Taswe God i talem se, ‘Bambae yufala evriwan i luksave we mi mi Jehova, God blong yufala.’—Eks 6:4-8; yu luk ALMIGHTY.

    Ol buk long Bislama (1987-2026)
    Logaot
    Login
    • Bislama
    • Serem
    • Setemap Olsem Yu Wantem
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Ol Rul
    • Privacy Policy
    • Privacy Settings
    • JW.ORG
    • Login
    Serem