-
Fasilite kozeBenefisye atraver ledikasyon Lekol Minister Teokratik
-
-
LETID 4
Fasilite koze
LER ou pe lir aotvwa, eski ou tatonnen lo serten lekspresyon? Oubyen ler ou mont devan en lodyans pour donn en ekspoze, eski ou souvan rode avek lensertitid sa mo egzakt? Si wi, ou kapab annan en problenm avek fasilite koze. En dimoun ki annan fasilite koze i lir e koz dan en tel fason ki bann mo ek panse i sorti fasilman e lezot i vwar klerman ki sa dimoun i alez. Sa pa vedir ki i pe konstaman koze, ki i koz tre vit, oubyen ki i koze san reflesir. Son fason koze i plezant e atiran. Fasilite koze i resevwar latansyon spesyal dan Lekol Minister Teokratik.
Koz avek difikilte i kapab arive pour plizyer diferan rezon. Eski ou bezwen donn konsiderasyon spesyal okenn sa bann keksoz swivan? (1) Ler pe lir avek lezot, si ou pa familye avek serten mo i kapab fer ou tatonnen. (2) Bann poz dan tro bokou landrwa i kapab donn lenpresyon ki ou prezantasyon i parey en masin ki pe rate. (3) Mank preparasyon i kapab kontribye anver sa problenm. (4) Souvan-d-fwa, si ou pa organiz lenformasyon dan en fason lozik pour koz devan en group, sa pou kontribye pour ou koz avek difikilte. (5) En vokabiler limite i kapab fer en dimoun tatonnen kan i pe rod bann mo apropriye. (6) Si tro bokou mo i ganny aksantye, fasilite koze i kapab ganny afekte. (7) Pa konn byen bann lareg granmer i kapab kontribye anver sa problenm.
Si ou napa fasilite koze, lodyans dan en Lasal Rwayonm pa pou neseserman ale, me zot kapab perdi konsantrasyon. Rezilta, bokou keksoz ki ou dir i kapab perdi son lefe.
Parkont, i neseser fer atansyon ki parol ki sipoze ganny transmet avek pwisans e avek fasilite koze i pa vin arogan, petet menm fer lodyans santi enkonfortab. Si akoz pour rezon diferans dan lorizin kiltirel, dimoun i vwar ki ou fason koze i mank kontrol ek disernman oubyen napa senserite, sa pou anpes ou atenn ou bi. I vo lapenn note ki ler zapot Pol ti apros bann Korentyen pour koze, menm si i ti en orater eksperyanse, i “ti feb e tranblan avek lafreyer” afen ki i pa pou atir latansyon ki pa neseser lo li menm.—1 Kor. 2:3.
Bann Labitid pour evite. Bokou dimoun ler zot pe koze i annan sa manni pour enkli bann tel lekspresyon parey “erm”. Lezot i souvan konmans koze par azout “e” oubyen zot atas en lekspresyon tel parey “ou konnen” oubyen “parey ou vwar,” avek nenport keksoz ki zot pe dir. Petet ou pa okouran lakantite fwa ki ou servi bann tel lekspresyon. Ou kapab esey en sesyon legzersis dan ki en dimoun i ekout ou e repet sa bann lekspresyon sak fwa ki ou dir zot. Ou kapab sirprann.
Serten dimoun pe konstaman retourn an aryer ler zot lir oubyen koze. Savedir, ki zot konmans en fraz e apre enteronp zot lekor lanmwatye semen e repet omwen en porsyon sa ki zot in deza dir.
Lezot i koz ase vitman, me zot konmans avek en lide e apre, lanmwatye fraz, zot al lo en lot lide. Kantmenm bann parol i sorti fasilman, sanzman lide san ekspekte i afekte fasilite koze.
Konman pour amelyore. Si ou problenm se ki ou souvan pe tatonnen pour trouv sa mo egzakt, alor ou bezwen fer en zefor volonter pour ogmant lakantite mo ki ou konnen. Port latansyon spesyal lo bann mo ki ou pa familye avek, dan Latour Veyer, Réveillez-vous!, ek lezot piblikasyon ki ou kapab pe lir. Get zot sinifikasyon dan en diksyonner, e azout serten sa bann mo dan ou vokabiler. Si napa diksyonner ki disponib, demann led avek en dimoun ki koz byen sa langaz.
Fer li en labitid pour lir aotvwa regilyerman pou kontribye pour amelyorasyon. Port latansyon lo bann mo difisil, e dir zot aotvwa plizyer fwa.
Afen pour lir pli fasilman, i neseser konpran konman bann mo i travay ansanm dan en fraz. Ordinerman bann mo i bezwen ganny lir an group afen pour transmet sa panse ki pe ganny eksprimen par sa ekriven. Port latansyon spesyal lo sa bann group mo. Si i pou ed ou, souliny zot. Ou lobzektif se, pa pour senpleman lir bann mo korekteman, me osi pour transmet bann panse klerman. Apre ki ou’n byen egzamin en fraz, al lo lot fraz ziska ki ou’n etidye sa paragraf antye. Vin familye avek lafason ki bann lide pe ganny devlope. Apre egzers lir aotvwa. Lir plizyer fwa sa paragraf ziska ki ou kapab fer li san ezite e san fer poz dan bann landrwa ki pa apropriye. Apre al lo lot paragraf.
Answit, esey lir pli vit. Si ou’n arive rekonnet konman ki bann mo dan en fraz i travay ansanm, ou pou kapab vwar plis ki en mo alafwa e pour ekspekte sa ki devret vin apre. Sa pou kontribye bokou pour lefikasite ou lektir.
Fer li en labitid pour lir san prepare davans i kapab vin en bon formasyon. Par egzanp, san prepar davans, lir teks pour lazournen ek son komanter aotvwa; fer li lo en baz regilye. Fer li vin en labitid pour les ou lizye vwar bann mo konman bann group ki pe fer pase bann panse konplet olye ki zis vwar en mo alafwa.
Dan konversasyon, pour ou kapab koz avek fasilite ou bezwen reflesir avan ki ou koze. Fer sa en labitid dan ou aktivite toulezour. Deside ki bann lide ki ou anvi transmet e dan ki lord ki ou pe al dir zot; apre konmans koze. Pa taye. Esey eksprim en panse an antye san arete oubyen sanz lide dan milye semen. Ou kapab trouv li itil pour servi bann fraz kourt e senp.
Si ou konnen egzakteman ki ou anvi dir, bann mo pou vin volonterman. Normalman, i pa neseser pour swazir bann mo ki ou pou servi. Annefe, zis konman en legzersis, i pli bon pour fer sir ki sa lide i kler dan ou lespri e apre mazin bann mo anmezir ki ou koze. Si ou fer sa e ou kit ou lespri lo lide olye ki lo bann mo ki ou pe dir, bann mo pou plizoumwen vin otomatikman, e ou bann panse pou ganny eksprimen anmezir ki ou vreman dir sa ki sorti dan ou leker. Me osito ki ou konmans mazin lo bann mo plito ki lo bann lide, ou kapab ezite. Par egzerse, ou kapab reisi koz avek fasilite, en kalite enportan pour koze e lir avek lefikasite.
Ler i ti ganny swazir pour reprezant Zeova devan nasyon Izrael ek devan Faraon Lezip, Moiz ti santi ki i pa kapab. Akoz? I pa ti en zonm ki ti annan parol fasil, i ti kapab annan en dezabilite koze. (Egz. 4:10; 6:12) Moiz ti ofer leskiz, me Bondye pa ti aksepte okenn sa bann leskiz. Zeova ti anvoy Aaron avek li konman en portparol, me I ti osi ed Moiz pour koze. Moiz pa ti selman koz avek bann endividi e avek bann pti group. Dan plizyer moman, i ti osi koz avek lefikasite avek nasyon an antye. (Det. 1:1-3; 5:1; 29:2; 31:1, 2, 30; 33:1) Si ou konsyansyezman fer ou par anmezir ki ou met konfyans dan Zeova, ou osi ou kapab koze pour onor Bondye.
-
-
Poz apropriyeBenefisye atraver ledikasyon Lekol Minister Teokratik
-
-
LETID 5
Poz apropriye
I ENPORTAN fer bann poz dan bann landrwa apropriye ler nou pe koze. Sa i vre ki swa ou pe prezant en diskour oubyen pe koz avek en dimoun. Si ler nou koze nou pa fer okenn poz, sa ki ganny dir i kapab parey rabasman olye ki eksprim lide klerman. Aret koze dan bann landrwa apropriye i ed lezot pour konpran pli fasilman. I kapab osi ganny servi dan en tel fason ki ou bann pwen prensipal pou fer en lenpresyon dirab.
Ki mannyer ou pou kapab determinen kan ou devret aret koze? Pour ki kantite letan ou devret aret koze?
Poz pour ponktye. Ponktyasyon in vin en par enportan dan langaz ekrir. I kapab endik lafen en deklarasyon oubyen en kestyon. Dan serten langaz i ganny servi pour endik bann sitasyon. Serten ponktyasyon i endik relasyon ant porsyon en fraz avek lezot porsyon. En dimoun ki lir pour li menm i kapab vwar bann mark ponktyasyon. Me ler i lir aotvwa pour benefis lezot, son lavwa i devret fer resorti nenport ponktyasyon ki aparet dan sa lenformasyon. (Pour plis detay, vwar Letid 1, “Lir korekteman.”) I kapab vin difisil pour lezot konpran sa ki ou lir oubyen i kapab menm deform sinifikasyon sa teks si ou pa fer bann poz kot i ganny demande par ponktyasyon.
Anplis ki ponktyasyon, fason ki bann panse in ganny eksprimen dan en fraz i determin landrwa kot bann poz i apropriye. En mizisyen byen renonmen in deza dir: “Mon pa zwe bann not pli byen ki bokou lezot pyanis. Me bann poz ant bann not, se la kot labote lanmizik i ete.” I parey avek koze. Fer poz dan en fason apropriye pou azout labote ek sinifikasyon avek ou lenformasyon ki ou’n byen prepare.
Ler ou pe prepare pour lir an piblik, ou kapab trouv li itil pour fer bann mark lo sa lartik ki ou pou lir. Fer en pti laliny vertikal kot en poz bref, petet zis en ezitasyon, i bezwen ganny fer. Servi de laliny pros avek kanmarad pour en pli gran poz. Si ou vwar ki serten laranzman mo i difisil pour ou e ou fer poz plizyer fwa dan landrwa ki pa apropriye, fer bann mark avek kreyon pour zwenn ansanm tou sa bann mo ki konpoz sa fraz difisil. Apre lir sa fraz depi okonmansman ziska lafen. Bokou orater eksperyanse i fer sa.
Ordinerman, fer poz dan konversasyon toulezour i pa prezant en problenm akoz ou konn bann lide ki ou anvi fer pase. Sepandan, si ou annan manni pour fer poz regilyerman san pran kont sinifikasyon sa ki ou pe dir, sa ki ou dir pou mank lafors e i pa pou kler. Letid 4, “Fasilite koze” i donn bann sizesyon ki pou kapab ed ou amelyore.
Poz pour Sanzman Lide. Ler ou pe fer en tranzisyon pour sorti lo en pwen prensipal pour al lo lot pwen, en poz i kapab donn ou lodyans en loportinite pour reflesir, pour adapte, pour rekonnet sanzman dan direksyon, e pour konpran pli klerman sa lot lide ki pe ganny prezante. Parey i enportan pour ou ralanti ler pe fer en kontour i osi enportan pour ou fer poz ler ou pe sanz lide pour al lo en lot.
En rezon akoz ki serten orater i depese avek en lide pour en lot san fer poz i akoz zot esey kouver tro bokou lenformasyon. Pour serten, sa labitid i reflekte zot fason koze toulezour. Petet tou dimoun otour zot i koz dan sa menm fason. Me sa pa favoriz en bon lansennyman. Si ou annan en keksoz pour dir ki vo lapenn tande e ki vo lapenn rapel, alor pran sifizaman letan pour fer byen resorti sa lide. Ou bezwen rekonnet ki bann poz i esansyel pour ki en diskour i kapab transmet bann lide klerman.
Si ou pe servi en plan pour donn en diskour, ou lenformasyon i devret ganny aranze dan en tel fason ki i montre kote pour aret koze ant bann pwen prensipal. Si ou pou lir en maniskri, mark bann landrwa kot i annan en sanzman ant en pwen prensipal pour en lot.
Ordinerman i demann en pli gran poz pour sanzman lide ki pour ponktyasyon—sepandan, pa tro long ki zot fer sa prezantasyon trennen. Si zot tro long, zot donn lenpresyon ki ou pa’n byen prepare e pe esey determinen ki pour dir apre.
Poz pour met Lanfaz. En poz pour met lanfaz i souvan enn remarkab, savedir, enn ki vin avan oubyen ki swiv apre en deklarasyon oubyen en kestyon ki ganny prezante avek en serten lafors. En tel poz i donn lodyans loportinite pour reflesir lo sa ki’n fek ganny dir, oubyen i kree ekspektasyon pour sa ki pe vini apre. Zot pa menm zafer. Deside ki metod apropriye pour servi. Me gard antet ki sa bann poz i devret ganny limite avek bann deklarasyon ki vreman enportan. Sansan, valer sa bann deklarasyon pou perdi.
Ler Zezi ti lir aotvwa Lekritir dan sinagog an Nazaret, i ti servi poz dan en fason efikas. Premyerman i ti lir dan roulo profet Izai sa bout ki dekrir son misyon. Sepandan, avan ki i ti aplik sa verse, i ti roul sa roulo, rann li avek sa serviter, e asize. Apre ki tou dimoun dan sinagog ti’n fikse lizye lo li, i ti dir: “Ozordi sa parol Lekritir ki zot in tande in akonpli.”—Lik 4:16-21.
Poz depandan lo Sirkonstans. Detanzaot lenteripsyon i kapab osi obliz ou pour fer poz ler ou pe koze. Tapaz trafik ouswa en pti baba ki pe plere i kapab demann en lenteripsyon dan konversasyon avek en met lakaz dan predikasyon. Dan en landrwa lasanble, si en distraksyon i pa tro enportan, ou kapab ogmant ou volim lavwa e kontinyen. Me si sa distraksyon i for e prolonze, ou devret aret koze. Kantmenm ou kontinyen koze ou lodyans pa pou ekoute. Alor servi byen poz, avek en bi pour ed ou lodyans retir maksimonm benefis atraver sa bann bon keksoz ki ou anvi dir zot.
Poz pour permet Reaksyon. Kantmenm ou kapab pe donn en diskour ki an realite pa enkli partisipasyon lodyans, i enportan pour permet lodyans reazir, pa verbalman, me mantalman. Si ou demann bann kestyon ki devret fer ou lodyans reflesir me apre ou pa fer sifizaman poz, sa bann kestyon pou perdi bokou zot valer.
Byensir, i enportan pour fer poz pa zis ler ou pe koz lo lestrad me osi ler ou pe temwanny avek lezot. I paret ki serten dimoun pa zanmen fer poz. Si sa i ou problenm, fer bokou zefor pour fer poz ler ou pe koze. Ou pou amelyore dan ou kominikasyon avek lezot osi byen dan lefikasite ou minister. En poz i en moman silans, e i’n ganny dir ki silans i ponktye, i met lanfaz, i konmann latansyon, e i met nou pare pour ekout plis ankor.
Konversasyon toulezour i enplik en lesanz panse ant de dimoun. Serten dimoun i pli pare pour ekout ou ler ou ekout zot e montre lentere dan sa ki zot dir. Sa i demande ki ou fer poz ase long pour donn zot loportinite pour eksprim zot lekor.
Dan predikasyon, nou temwannyaz i souvan pli efikas ler nou les sa lot dimoun partisip dan sa konversasyon. Apre bann premye parol lakey, bokou Temwen i trouv li efikas pour idantifye topik ki zot pe al koz lo la e apre demann en kestyon. Zot fer poz pour donn sa lot dimoun loportinite pour reponn, e apre zot montre ki zot apresye sa ki sa dimoun in dir. Pandan diskisyon, zot kapab donn sa dimoun plizyer loportinite pour fer komanter. Zot konnen ki zot kapab fer plis pour ed en dimoun si zot konn pwenn-vi sa dimoun lo sa topik ki pe ganny diskite.—Prov. 20:5.
Byensir, pa tou dimoun ki pou reazir dan en fason favorab anver bann kestyon. Me sa pa ti dekouraz Zezi pour aret koze pour sifizaman letan pour donn bann ki ti opoz li loportinite pour koze. (Mark 3:1-5) Donn en lot dimoun loportinite pour koze i ankouraz sa dimoun pour reflesir, e konman an rezilta, i kapab devwal sa ki dan son leker. Annefe, enn bi nou minister se pour ankouraz bann reaksyon pozitif dan leker bann dimoun, e nou fer sa par prezant serten topik enportan dan Parol Bondye lo ki zot devret fer bann desizyon.—Ebr. 4:12.
Byen fer poz dan en fason apropriye dan nou minister i vreman en lar. Ler bann poz i ganny servi efektivman, bann lide i ganny transmet pli klerman e souvan i ganny rapel pour bokou letan.
-
-
Lanfaz apropriyeBenefisye atraver ledikasyon Lekol Minister Teokratik
-
-
LETID 6
Lanfaz apropriye
LER ou koze oubyen lir aotvwa, i enportan ki ou pa zis dir sak mo korekteman me osi ki ou aksantye bann mo kle ek bann lekspresyon ki kontyen bann panse enportan dan en fason ki fer resorti bann lide klerman.
Lanfaz apropriye i enplik plis ki zis aksantye detrwa mo oubyen menm plizyer mo. Mo apropriye i devret ganny aksantye. Si lanfaz i ganny mete lo bann mo ki pa apropriye, ou lodyans pa pou klerman konpran sinifikasyon sa ki ou dir, ki an retour, zot kapab les zot panse al lo lezot keksoz. Kantmenm sa lenformasyon i kapab bon, en prezantasyon kot serten pwen pa ganny byen aksantye pou mwen efektiv pour motiv lodyans.
Lanfaz anplis i kapab ganny transmet par diferan mwayen, ki souvan ganny servi ansanm: par koz pli for, par eksprim ou avek plis santiman, par pran letan pour dir sak mo, par fer poz avan oubyen apre en deklarasyon (oubyen tou le de), e par bann zes ek bann lekspresyon lo figir. Dan serten langaz, lanfaz i kapab osi ganny transmet par abes ton lavwa oubyen lev ton lavwa. I osi neseser pour pran an konsiderasyon lenformasyon ek sirkonstans pour determin sa ki pou pli apropriye.
Ler pe deside kwa ki pour aksantye, konsider sa bann pwen swivan. (1) Dan nenport fraz, pour ou determinen ki bann mo ki devret resevwar lanfaz anplis ou bezwen pran an konsiderasyon pa zis larestan sa fraz me osi lenformasyon ki vin avan oubyen apre sa fraz. (2) Lanfaz i kapab ganny servi pour aksantye konmansman en nouvo panse, ki swa en pwen prensipal oubyen senpleman en sanzman dan rezonnman. I kapab osi atir latansyon lo konklizyon en rezonnman. (3) En orater i kapab servi lanfaz pour montre konman i santi lo en keksoz. (4) Lanfaz apropriye i kapab osi ganny servi pour fer resorti bann pwen prensipal dan en diskour.
Pour kapab servi lanfaz dan sa bann fason, en orater oubyen en lekter piblik i devret klerman konpran son lenformasyon e seryezman anvi ki son lodyans i sezi e konpran sa lenformasyon. Konsernan lenstriksyon ki ti ganny donnen dan letan Ezra, Neemya 8:8 i dir: “Zot ti kontinyen lir aotvwa dan sa liv, dan lalwa vre Bondye, i ti ganny eksplike, e met en sans ladan; e zot ti kontinyen fer konpran sa lektir.” I evidan ki sa bann ki ti lir e eksplik Lalwa Bondye lo sa lokazyon ti realiz lenportans pour ed zot lodyans konpran sinifikasyon sa ki ti ganny lir, pour rapel, e pour aplik li.
Kwa ki kapab koz en Problenm. Dan konversasyon toulezour, laplipar dimoun i kapab klerman fer konpran sa ki zot anvi dir. Parkont, pour determinen ki bann mo oubyen lekspresyon ki zot pour aksantye kan zot lir lenformasyon ki’n ganny ekrir par en lot dimoun, i kapab prezant en difikilte. En keksoz tre enportan se konpran sa lenformasyon klerman. Sa i demann etidye avek swen sa ki’n ganny ekrir. Alor si ou ganny demande pour lir serten lenformasyon dan en renyon kongregasyon, ou devret prepar konsyansyezman.
Olye met lanfaz apropriye, serten dimoun i aksantye bann mo a en serten moman spesifik, ki sa lanfaz i fer sans oubyen non. Lezot i aksantye bann mo ki annan en serten fonksyon, petet met lanfaz an tro lo bann pti mo parey ki, dan, lo, ek, ti, eksetera. Ler lanfaz i pa kontribye pour fer bann panse pli kler, i fasilman vin en manni egzazere ki annwiy lezot.
Avek en lentansyon pour servi lanfaz, serten orater i koz telman for ki fer lodyans santi ki zot pe ganny reprimande. Byensir, sa i rarman prodwir bann bon rezilta. Si lanfaz i pa natirel, i kapab donn lenpresyon ki sa orater i krwar i pli siperyer ki son lodyans. Pa i bokou pli meyer pour plito sipliye ki lanmour i ava motiv zot e pour ed zot vwar ki sa ki pe ganny dir i Biblik e rezonnab!
Konman pour amelyore. Laplipar-di-tan en dimoun ki annan en problenm an sa ki konsern met byen lanfaz, i pa okouran sa. En lot dimoun i bezwen fer li konnen. Si ou bezwen fer amelyorasyon dan sa laspe, ou sirveyan lekol pou ed ou. Osi, santi ou lib pour demann led avek lezot bon orater. Demann li pour ekout atantivman ler ou lir e koze e apre ofer bann sizesyon pour ou kapab amelyore.
Pour konmanse, sa frer ki pe donn konsey i kapab sizere ki ou servi en lartik dan Latour Veyer konman en baz pour egzerse. I pou san dout dir ou egzamin sak fraz pour ou konnen ki mo oubyen lekspresyon ki bezwen ganny aksantye afen ki lezot i fasilman konpran sinifikasyon sa fraz. I kapab rapel ou pour donn latansyon spesyal lo serten mo ki an laform italik. Mazinen ki bann mo dan en fraz i travay ansanm. Souvan-d-fwa, i en group mo ki devret ganny aksantye, pa senpleman en mo tousel. Dan serten langaz, bann zelev i kapab ganny ankouraze pour port bokou latansyon konsernan ki bann siny parlao bann let i endike lo lanfaz apropriye.
En lot pa, se aprann rekonnet kwa ki ou devret aksantye, sa frer ki pe donn konsey i kapab ankouraz ou pour konsider plis ki zis sa fraz li menm. Ki lide santral ki pe ganny devlope dan sa paragraf an antye? Konman ki sa i devret enfliyans sa ki ou aksantye dan sak fraz. Get tit sa lartik ek bann soutit an gro lekritir nwanr anba ki ou lenformasyon i aparet. Ki lefe sa i annan lo bann lekspresyon ki ou swazir pour aksantye? Tou sa i bann fakter pour konsidere. Me fer atansyon pour pa met tro bokou lanfaz lo tro bokou mo.
Ki swa ou pou koz dan en fason enprovize oubyen lir, sa frer ki pe donn konsey i kapab osi ankouraz ou pour les ou rezonnman enfliyans lafason ki ou met lanfaz. Ou bezwen okouran bann landrwa kot en largimantasyon i fini oubyen kot sa prezantasyon i sanz lo en pwen enportan pour en lot. Lodyans pou apresye si ou prezantasyon i endik zot sa bann landrwa. Sa i kapab ganny fer par aksantye bann mo tel parey premyerman, aprezan, finalman, alor ek ordinerman.
Sa frer ki pe donn konsey pou osi diriz ou latansyon lo serten pwen kot ou anvi fer pase en santiman spesyal. Pour fer sa ou kapab aksantye bann mo tel parey tre, vreman, enposib, zanmen, enportan, ek toultan. Si ou fer sa i kapab enfliyans lafason ki ou lodyans i ganny touse par sa ki ou pe dir. Plis lenformasyon lo sa topik pou ganny devlope dan Letid 11, “Koz avek Santiman.”
Pour pli byen met lanfaz, ou pou osi ganny ankouraze pour gard klerman antet bann pwen prensipal ki ou anvi ou lodyans rapel. Sa pou resevwar plis konsiderasyon dapre lektir an piblik dan Letid 7, “Met Lanfaz lo bann Lide prensipal,” e ler ou pe fer en prezantasyon dan Letid 37, “Fer resorti bann Pwen prensipal.”
Si ou pe esey amelyor ou predikasyon, donn latansyon spesyal lo konman ki ou lir bann verse. Fer li en labitid pour demann ou lekor, ‘Akoz ki mon pe lir sa verse?’ Pour en ansennyan, senpleman lir byen bann mo i pa toultan ase. Menm lir sa verse avek santiman i kapab pa sifi. Si ou pe reponn kestyon en dimoun oubyen pe ansenny en laverite debaz, i bon pour aksantye bann mo oubyen lekspresyon dan sa verse ki siport sa ki pe ganny diskite. Sansan, sa dimoun ki ou pe lir avek i kapab mank sa pwen.
Vi ki lanfaz i enplik byen aksantye serten mo oubyen lekspresyon, en orater ki mank leksperyans i kapab annan tandans pour met tro bokou lanfaz lo sa bann mo ek lekspresyon. Rezilta i pou kapab parey avek bann not lanmizik ki ganny zwe par en dimoun ki’n fek konmans aprann zwe en lenstriman lanmizik. Sepandan, avek plis repetisyon, sak “not” pou senpleman form parti sa “lanmizik” ki ganny enterprete dan en zoli fason.
Apre ki ou’n aprann serten pwen debaz, ou pou dan en pozisyon pour benefisye par obzerv bann orater eksperyanse. Ou pou realize kwa ki kapab ganny akonpli par varye lakantite lanfaz ki ou aplike. E ou pou apresye valer pour servi diferan fason pour met lanfaz pour fer kler sinifikasyon sa ki pe ganny dir. Devlop lanfaz apropriye pou ogmant bokou lefikasite ou prop lektir e koze.
Pa satisfer ou lekor pour aprann zis ase lo met lanfaz zis pour ou kapab fer ase byen. Pour kapab koz dan en fason efikas, kontinyen travay lo sa pwen ziska ki ou’n arive mannye byen lanfaz e kapab servi li dan en fason ki paret natirel dan zorey lezot.
-
-
Met Lanfaz lo bann Lide prensipalBenefisye atraver ledikasyon Lekol Minister Teokratik
-
-
LETID 7
Met Lanfaz lo bann Lide prensipal
EN LEKTER efikas i get plis ki zis en fraz tousel, i menm get pli lwen ki sa paragraf dan ki sa fraz i aparet. Ler i lir, i kit antet bann lide prensipal pour tou sa lenformasyon ki i pe prezante. Sa i enfliyans landrwa kote ki i met lanfaz.
Si sa prosedir pa ganny swiv, i pou napa okenn pwen remarkab dan sa prezantasyon. Napa nanryen ki pou klerman resorti. Ler sa prezantasyon i ariv alafen, i kapab difisil pour rapel okenn pwen remarkab.
Latansyon apropriye pour aksantye bann lide prensipal i kapab souvan ogmant larises en lektir lo en resi Labib. Bann tel lanfaz i kapab fer en lektir lo bann paragraf dan en letid Labib oubyen dan en renyon kongregasyon annan plis sans. E i espesyalman enportan ler ou pe servi en maniskri pour donn en diskour, parey i leka dan nou bann lasanble.
Konman pour fer li. Dan lekol, ou kapab ganny dezinyen pour lir en porsyon dan Labib. Kwa ki devret ganny aksantye? Si i annan serten lide santral oubyen levennman enportan ki ganny devlope dan sa lenformasyon ki ou pe lir, i pou apropriye pour fer li evidan.
Ki swa sa porsyon ki ou pou lir i kapab dan en stil poetik oubyen ordiner, ki i en resi oubyen bann proverb, ou lodyans pou benefisye si ou lir li byen. (2 Tim. 3:16, 17) Pour arive fer sa ou bezwen pran an konsiderasyon sa pasaz ki ou pe al lir avek ou lodyans.
Si ou pou lir aotvwa en piblikasyon dan en letid Labib oubyen dan en renyon kongregasyon, ki sa bann lide prensipal ki ou bezwen aksantye? Konsider larepons pour bann kestyon dan sa lartik konman bann lide prensipal. Osi aksantye bann panse ki relye avek bann soutit an gro lekritir nwanr anba ki sa lenformasyon i ete.
Pour bann diskour ki ganny donnen dan kongregasyon i pa ganny rekomande ki ou fer li en labitid pour servi en maniskri ki ou pou lir. Toutfwa, parler, bann maniskri i ganny fourni pour serten diskour lasanble Distrik afen ki menm panse i ganny prezante dan menm fason dan tou lasanble. Pour kapab aksantye bann lide prensipal dan en tel maniskri, sa orater i devret premyerman egzamin sa lenformasyon avek bokou swen. Ki bann pwen prensipal? I devret kapab rekonnet zot. Bann pwen prensipal i pa senpleman bann lide ki li i santi i enteresan. Bann lide prensipal i bann panse enportan lo ki larestan sa lenformasyon in ganny devlope. Parler en lide prensipal i ganny fer par en deklarasyon bref e direk dan sa maniskri ki entrodwir en resi oubyen en largimantasyon. Laplipar-di-tan, en deklarasyon pwisan i ganny fer apre ki levidans in ganny prezante. Ler sa bann pwen enportan in ganny idantifye, sa orater i devret mark zot dan son maniskri. Souvan i annan selman detrwa, probableman pa plis ki kat oubyen senk. Apre i bezwen egzers lir dan en tel fason ki lodyans i kapab fasilman idantifye zot. Sa i bann pwen remarkab sa diskour. Si sa lenformasyon i ganny prezante avek lanfaz apropriye, i annan plis probabilite ki sa bann lide prensipal pou ganny rapel. Sa i devret lobzektif sa orater.
I annan diferan fason dan ki en orater i kapab transmet lanfaz neseser pour ed lodyans idantifye bann pwen prensipal. Zis pour mansyonn serten, i kapab ogmant lantouzyasm, koz pli dousman, met plis santiman, oubyen fer bann zes apropriye.
-