1. Krønikebok
21 Og Satan* stod siden opp mot Israel og egget+ David til å telle Israel. 2 David sa derfor til Jọab+ og folkets førere: «Gå av sted og tell+ Israel fra Bẹ’er-Sjẹba+ til Dan+ og kom med resultatet til meg, så jeg kan få vite deres antall.»+ 3 Men Jọab sa: «Måtte Jehova føye hundre ganger så mange til sitt folk som de er.+ Min herre konge, tilhører de ikke alle min herre som tjenere? Hvorfor søker min herre dette?+ Hvorfor skulle han bli årsak til skyld for Israel?»
4 Men kongens ord+ seiret over Jọab, slik at Jọab drog ut+ og vandret gjennom hele Israel, og deretter kom han til Jerusalem.+ 5 Jọab oppgav nå til David det antallet som registreringen av folket viste; og hele Israel utgjorde en million* ett hundre tusen mann som drog sverd,+ og Juda fire hundre og sytti tusen mann som drog sverd. 6 Men Levi+ og Bẹnjamin registrerte han ikke blant dem,+ for kongens ord hadde vært avskyelig for Jọab.
7 Nå var denne saken ond i den sanne Guds øyne,+ og av den grunn slo han Israel. 8 David sa derfor til den sanne Gud: «Jeg har syndet+ stort ved at jeg har gjort dette. Og nå, jeg ber deg, ta bort din tjeners misgjerning;+ for jeg har handlet meget dåraktig.»+ 9 Og Jehova talte så til Gad,+ Davids syn-seer,+ og sa: 10 «Gå av sted, og du skal tale til David og si: ’Dette er hva Jehova har sagt: «Det er tre ting jeg retter mot deg.+ Velg deg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.»’»+ 11 Dermed gikk Gad inn til David+ og sa til ham: «Dette er hva Jehova har sagt: ’Treff ditt valg: 12 enten tre år med hungersnød;+ eller tre måneder da du rives bort foran dine motstandere+ og dine fienders sverd innhenter deg, eller tre dager med Jehovas sverd,+ ja pest,+ i landet, idet Jehovas engel bringer ødeleggelse+ i hele Israels område.’ Og nå, se* hva jeg skal svare Ham som sender meg.» 13 Da sa David til Gad: «Jeg er i stor trengsel. La meg falle i Jehovas hånd,+ det ber jeg om, for hans barmhjertighetsgjerninger er svært mange;+ men la meg ikke falle i menneskers hånd.»+
14 Da lot Jehova det komme en pest+ i Israel, slik at sytti tusen personer av Israel falt.+ 15 Dessuten sendte den sanne Gud en engel til Jerusalem for å ødelegge byen;+ men så snart han begynte å bringe ødeleggelse, så Jehova det og begynte å føle beklagelse med hensyn til ulykken,+ og han sa derfor til engelen som forårsaket ødeleggelsen: «Det er nok!+ La nå din hånd synke.» Og Jehovas engel stod like ved jebusitten+ Ọrnans* treskeplass.+
16 Da David løftet sine øyne, fikk han se Jehovas engel+ stå mellom jorden og himlene med sitt dragne sverd+ i hånden, rakt ut mot Jerusalem; og David og de eldste, kledd i sekkelerret,+ falt straks på sitt ansikt.+ 17 David sa så til den sanne Gud: «Var det ikke jeg som sa at folket skulle telles, og er det ikke jeg* som har syndet og uten tvil har handlet ondt?+ Men denne hjorden,+ hva har den gjort? Jehova, min Gud, jeg ber deg, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk,+ som en plage.»
18 Og Jehovas engel sa til Gad+ at han skulle si til David at David skulle gå opp for å reise et alter for Jehova på jebusitten Ọrnans treskeplass.+ 19 Da gikk David dit opp i samsvar med Gads ord, det som han hadde talt i Jehovas navn.+ 20 I mellomtiden snudde Ọrnan+ seg og så engelen; og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Nå hadde Ọrnan holdt på med å treske hvete. 21 Så kom David til Ọrnan. Da Ọrnan så opp og så David,+ gikk han straks ut fra treskeplassen og bøyde seg ned for David med ansiktet mot jorden. 22 Så sa David til Ọrnan: «Gi meg stedet med treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Jehova på den. Gi meg+ den for full pris,+ slik at plagen+ over folket kan bli stanset.» 23 Men Ọrnan sa til David: «Ta den og la den være din,+ og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir kveget+ til brennofrene og treskesleden+ til ved+ og hveten som et kornoffer. Alt sammen gir jeg.»+
24 Men kong David sa til Ọrnan: «Nei, jeg skal visselig kjøpe det for full pris,+ for jeg skal ikke frambære det som er ditt, for Jehova og ofre brennofre som ikke koster noe.» 25 Dermed gav David Ọrnan seks hundre sekel* gull etter vekt for stedet.+ 26 Så bygde David et alter+ der for Jehova og ofret brennofre og fellesskapsofre, og han begynte å påkalle Jehova,+ som nå svarte ham med ild+ fra himlene på brennofferalteret. 27 Videre uttalte Jehova en befaling til engelen,+ som så stakk sitt sverd tilbake i sliren. 28 På den tiden, da David så at Jehova hadde svart ham på jebusitten Ọrnans treskeplass, fortsatte han å ofre der.+ 29 Men Jehovas tabernakel, som Moses hadde laget i ødemarken, og brennofferalteret var på den tiden på offerhaugen i Gịbeon.+ 30 Og David hadde ikke kunnet gå fram for det for å rådspørre Gud,* for han var blitt skremt+ på grunn av sverdet til Jehovas engel.