2. Krønikebok

31 Og så snart de var ferdige med alt dette, drog alle de israelittene+ som befant seg der, ut til byene i Juda,+ og så knuste de de hellige støttene+ og hogg ned de hellige pælene*+ og rev ned offerhaugene+ og altrene+ i hele Juda+ og Bẹnjamin og i Ẹfraim+ og Manạsse+ inntil de var ferdige; og deretter vendte alle Israels sønner tilbake til sine byer, hver til sin eiendom.

2 Deretter fastsatte Hiskịa prestenes+ og levittenes+ avdelinger, etter deres avdelinger, hver i samsvar med dens tjeneste for prestene+ og for levittene+ med hensyn til brennofferet+ og fellesskapsofrene,+ for at de skulle gjøre tjeneste+ og frambære takk+ og lovprisning+ i portene til Jehovas leirer. 3 Og en andel ble gitt av kongen, av hans egen eiendom,+ til brennofrene,+ til morgen- og kveldsbrennofrene,+ og også brennofrene på sabbatene+ og ved nymånene+ og festtidene,+ i samsvar med det som står skrevet i Jehovas lov.+

4 Videre sa han til folket, Jerusalems innbyggere, at de skulle gi prestene+ og levittene+ deres andel, for at de kunne holde seg nøye til+ Jehovas lov.+ 5 Og så snart ordet bredte seg, økte Israels sønner+ førstegrøden av kornet,+ den nye vinen+ og oljen+ og honningen+ og all markens grøde,+ og tiendedelen av alt førte de inn i rikelig mengde.+ 6 Og Israels og Judas sønner som bodde i Judas byer,+ også de førte inn* tienden av kveg og sauer og tienden av de hellige ting,+ de ting som var helliget til Jehova deres Gud. De førte det inn og gav hauger på hauger. 7 I den tredje+ måneden begynte de på haugene ved å legge det underste laget, og i den sjuende+ måneden var de ferdige. 8 Da Hiskịa og fyrstene+ kom og så haugene, begynte de å velsigne+ Jehova og hans folk Israel.+

9 Etter en tid forhørte Hiskịa seg hos prestene og levittene angående haugene.+ 10 Da sa Asạrja,*+ overpresten av Sạdoks+ hus, til ham, ja, han sa: «Fra den tid de begynte å føre bidraget+ inn i Jehovas hus, har en spist og er blitt mett+ og har hatt rikelig til overs;+ for Jehova selv har velsignet sitt folk,+ og det som er blitt igjen, er denne store mengden.»*

11 Så sa Hiskịa at det skulle gjøres i stand spiserom+ i Jehovas hus. Da gjorde de dem i stand. 12 Og i trofasthet+ fortsatte de å føre inn bidraget+ og tienden+ og de hellige ting; og som leder hadde levitten Konạnja* ansvaret for dem, og hans bror Sjịme’i var nest etter ham. 13 Og Jẹhiel og Asạsja* og Nạhat og Ạsael og Jẹrimot og Jọsabad og Ẹliel og Jismạkja* og Mạhat og Benạja* var tilsynsmenn ved siden av Konạnja og hans bror Sjịme’i, på kong Hiskịas befaling, og Asạrja+ var lederen for den sanne Guds hus. 14 Og Kọre, sønn av Jịmnah, levitten, var portvakten+ mot øst+ og hadde ansvaret for de frivillige+ offergavene til den sanne Gud, for å dele ut Jehovas bidrag+ og de høyhellige ting.+ 15 Og under hans ledelse stod Eden og Mịnjamin og Jesjụa* og Sjemạja,* Amạrja* og Sjekạnja,* i prestenes byer,+ i et betrodd embete,+ for at de skulle dele ut til sine brødre i avdelingene,+ like mye til store og små,+ 16 unntatt alle dem av mannkjønn fra treårsalderen og oppover+ som var innført i deres slektsregister,+ og som kom til Jehovas hus som en daglig foreteelse, til sin tjeneste ifølge sine plikter etter sine avdelinger.

17 Dette er de prestene som var innført i slektsregistret etter sine fedrehus,+ og likeså levittene,*+ fra tjueårsalderen+ og oppover, ifølge deres plikter i deres avdelinger,+ 18 både for dem som var innført i slektsregistret av alle deres små barn, deres hustruer og deres sønner og deres døtre, for hele menigheten — i sitt betrodde embete+ gikk de nemlig i gang med å hellige+ seg for det som var hellig — 19 og for Arons sønner,+ prestene, som bodde på beitemarkene+ ved sine byer. I alle de forskjellige byene var det menn som var blitt utpekt ved navn til å gi andeler til enhver av mannkjønn blant prestene og til alle blant levittene som var innført i slektsregistret.

20 Og Hiskịa tok til å gjøre dette i hele Juda, og han fortsatte å gjøre det som var godt+ og rett+ og trofast+ framfor Jehova sin Gud. 21 Og i ethvert arbeid som han påbegynte i forbindelse med tjenesten+ ved den sanne Guds hus og i forbindelse med loven+ og budet, for å søke+ sin Gud, var det av hele sitt hjerte+ han handlet, og det lyktes for ham.+