Job
29 Og Job gikk igjen i gang med å framføre sitt ordspråkaktige utsagn og sa videre:
4 akkurat som jeg hadde det i mine velmaktsdager,+
da det fortrolige vennskap med Gud var i mitt telt,+
5 da Den Allmektige ennå var med meg,
da mine tjenere var rundt omkring meg!
11 For øret hørte og priste meg deretter lykkelig,
og øyet så og vitnet deretter om meg.
12 For jeg reddet bestandig den nødstilte som ropte om hjelp,+
og den farløse gutten og den som ikke hadde noen hjelper.+
13 Velsignelsen+ fra den som holdt på å gå til grunne — den kom over meg,
og enkens hjerte gledet jeg gang på gang.+
14 I rettferdighet kledde jeg meg, og den var min kledning.+
Min rettvishet var som en ermeløs overkledning — og en turban.
16 Jeg var en virkelig far for de fattige,+
og rettssaken til dem jeg ikke kjente — den pleide jeg å granske.+
18 Og jeg pleide å si: ’I mitt rede* skal jeg utånde,+
og jeg skal gjøre mine dager tallrike som sandkornene.+
20 Min herlighet er frisk hos meg,
og min bue i min hånd vil skyte gang på gang.’
25 Gang på gang valgte jeg veien for dem, og jeg satt som overhode;
og jeg bodde som en konge blant sine tropper,+
som en som trøster de sørgende.+