Job

 3 «Måtte den gå til grunne, den dagen da jeg ble født,+

likeså den natten da noen sa: ’En sunn og sterk mann* er blitt unnfanget!’

 4 Den dagen — måtte den bli til mørke.

Måtte Gud* ikke søke den ovenfra,

og måtte dagslyset ikke stråle på den.

 5 Måtte mørke og dyp skygge* kreve den tilbake.

Måtte en regnsky hvile over den.

Måtte de ting som formørker en dag, skremme den.+

 6 Den natten — måtte mørke ta den;+

måtte den ikke glede seg blant årets dager;

måtte den ikke inngå i månemånedenes antall.

 7 Se, den natten — måtte den bli ufruktbar;

måtte ikke noe gledesrop komme i den.+

 8 Måtte de som forbanner* dagen, forbanne den,

de som er rede til å vekke Leviạtan.*+

 9 Måtte dens demrings stjerner formørkes;

måtte den vente forgjeves på lyset,

og måtte den ikke se daggryets stråler.

10 For den lukket ikke morslivets dører+

for således å skjule vanskeligheter for mine øyne.

11 Hvorfor døde jeg ikke fra mors skjød av?+

Hvorfor kom jeg ikke ut av mors liv for så å utånde?

12 Hvorfor kom knær meg i møte,

og hvorfor bryster+ som jeg kunne die?

13 For nå skulle jeg ha ligget, slik at jeg hadde ro;+

da skulle jeg ha sovet; jeg skulle hvile+

14 sammen med konger og rådgivere på jorden,+

de som bygger seg øde steder,*+

15 eller sammen med fyrster som har gull,

de som fyller sine hus med sølv;

16 eller lik et abortert foster i det skjulte+ skulle jeg ikke være til,

lik barn som ikke har sett lyset.+

17 Der har de ondes uro opphørt,+

og der hviler de som har uttømt sin kraft.+

18 Fangene er alle sorgløse;

de hører ikke stemmen til en som driver dem til arbeidet.+

19 Der er liten og stor like,+

og slaven er frigitt fra sin herre.*

20 Hvorfor gir han lys til en som har vanskeligheter,

og liv til dem som er bitre i sjelen?+

21 Hvorfor venter noen forgjeves på døden+

selv om de fortsetter å grave mer etter den enn etter skjulte skatter?

22 De som fryder seg like til lystighet,*

de jubler fordi de finner et gravsted.

23 Hvorfor gir han lys til den sunne og sterke mann,* som veien er blitt skjult for,+

og som Gud* innhegner?+

24 For før min føde kommer mine sukk,+

og som vannmasser strømmer mine brølende rop fram;+

25 for jeg har vært redd for noe redselsfullt, og det kommer over meg,

og det jeg har fryktet for, kommer til meg.+

26 Jeg har ikke vært fri for bekymring, og jeg har ikke hatt ro

og ikke hatt hvile, og enda kommer det uro.»