37 Ja, ved dette begynner mitt hjerte å skjelve,+
og det hopper opp fra sitt sted.
2 LYTT oppmerksomt til bulderet av hans røst+
og knurringen som kommer fra hans munn.
3 Under hele himmelen slipper han den løs,
og hans lyn+ når til jordens ytterste ender.
4 Etter det brøler en lyd;
han tordner+ med lyden av sin overhøyhet,+
og han holder dem ikke tilbake når hans røst høres.+
5 Gud tordner med sin røst+ på en underfull måte,
gjør store ting som vi ikke kan forstå.+
6 For til snøen sier han: ’Fall ned på jorden’,+
og likedan til skyllregnet, ja til sitt kraftige regns regnskyll.+
7 På hånden til hvert menneske av jord setter han et segl,
så hvert dødelig menneske kan kjenne hans verk.
8 Og det ville dyr går inn dit hvor det ligger på lur,
og på sine skjulesteder bor det.+
9 Fra det indre rom+ kommer stormvinden
og med nordavindene kulden.+
10 Ved Guds pust frambringes isen,+
og de brede vannmassene er under tvang.+
11 Ja, med væte tynger han skyen;
hans lys+ sprer skymassen,
12 og den snus rundt, idet han styrer dem til deres virke,
hvor som helst han befaler+ dem på jordens fruktbare lands overflate.
13 Enten det tjener som kjepp+ eller til gagn for hans land+
eller som uttrykk for kjærlig godhet,+ lar han det ha sine virkninger.
14 Lytt til dette, Job;
stå stille og gi akt på Guds underfulle gjerninger.+
15 Vet du når Gud påla dem en bestemmelse,+
og når han fikk sin skys lys til å stråle fram?
16 Kjenner du til hvordan skyen svever,+
de underfulle gjerningene til Ham som er fullkommen i kunnskap?+
17 Eller hvorfor dine klær er varme
når jorden oppviser stillhet fra sør?+
18 Kan du sammen med ham hamre ut himlene,+
så de blir harde som et støpt speil?
19 La oss få vite hva vi burde si til ham;
vi kan ikke framføre ord på grunn av mørket.
20 Burde det bli fortalt ham at jeg ville tale?
Eller har noe menneske sagt at det skal bli meddelt?+
21 Og nå ser de i virkeligheten ikke lyset;
det stråler klart på himlene
når en vind har fart forbi og har begynt å rense dem.
22 Fra nord kommer gyllen prakt.
Over Gud er det en fryktinngytende verdighet.+
23 Den Allmektige — ham har vi ikke utforsket;+
han er opphøyd i makt,+
og rett+ og stor rettferdighet+ kommer han ikke til å ringeakte.+
24 La derfor mennesker frykte ham.+
Han enser ikke dem som er vise i sitt eget hjerte.»+