Av David.
144 Velsignet være Jehova, min Klippe,+
som lærer opp mine hender til kamp,+
mine fingrer til krig;
2 min kjærlige godhet og min borg,+
min sikre høyde og min Redningsmann,+
mitt skjold+ og den jeg tar min tilflukt til,+
den som legger folkeslag under meg.+
3 Jehova, hva er et menneske, at du skulle legge merke til ham,+
et dødelig menneskes+ sønn, at du skulle akte på ham?
4 Mennesket ligner et pust;+
hans dager er som en skygge som farer forbi.+
5 Jehova, bøy dine himler ned, så du kan stige ned;+
rør ved fjellene, så de kan ryke.+
6 La det lyne med lyn, så du kan spre dem;+
send ut dine piler, så du kan forårsake forvirring blant dem.+
7 Rekk ut dine hender fra det høye;+
frigjør meg og utfri meg av de mange vann,+
av de fremmedes hånd,+
8 de hvis munn har talt det som er usant,+
og hvis høyre hånd er en falskhets høyre hånd.+
9 Gud, en ny sang vil jeg synge for deg.+
På et tistrenget instrument vil jeg spille for deg,+
10 du som gir konger frelse,+
du som frir din tjener David fra sverdet som volder skade.+
11 Frigjør meg og utfri meg av de fremmedes hånd,+
de hvis munn har talt det som er usant,+
og hvis høyre hånd er en falskhets høyre hånd,+
12 de som sier: «Våre sønner er som små planter som har vokst seg store i sin ungdom,+
våre døtre som hjørner hogd ut i palass-stil;
13 våre lagre er fulle, forsyner oss med varer av det ene slaget etter det andre,+
våre hjorder øker i tusentall, ti tusen ganger, på våre gater,
14 vårt kveg er tungt lastet, uten noen brist og uten noen abort,+
og det er ikke noe skrik på våre torg.+
15 Lykkelig er det folk som har det slik!»
Lykkelig er det folk hvis Gud er Jehova!+