Salmene

31 Til deg, Jehova,* har jeg tatt min tilflukt.+

Måtte jeg aldri bli til skamme.+

Redd meg i din rettferdighet.+

 2 Bøy ditt øre til meg.+

Utfri meg i hast.+

Bli en klippeborg for meg,+

et borgenes hus til min frelse.+

 3 For du er min steile klippe og min borg,+

og for ditt navns skyld+ skal du lede meg og føre meg.+

 4 Du skal føre meg ut av nettet som de har skjult for meg,+

for du er min festning.+

 5 I din hånd overgir jeg min ånd.+

Du har løskjøpt meg,+ Jehova,* sannhetens Gud.*+

 6 Jeg hater virkelig dem som akter på verdiløse, tomme avguder,*+

men jeg — jeg setter visselig min lit til Jehova.*+

 7 Jeg vil glede meg og fryde meg i din kjærlige godhet,*+

for du har sett min nød;+

du har kjent til min sjels trengsler,+

 8 og du har ikke overgitt meg i fiendens hånd.+

Du har latt mine føtter stå på et sted med rikelig plass.+

 9 Vis meg din gunst, Jehova,* for jeg er hardt trengt.+

Av gremmelse er mitt øye blitt svekket+ — min sjel og min buk.+

10 For med sorg har mitt liv nådd slutten,+

og mine år med sukk.+

På grunn av min misgjerning har min kraft snublet,+

og mine knokler, de er blitt svake.+

11 For alle dem som viser fiendtlighet mot meg,+ er jeg blitt til hån,+

og det i høy grad for mine naboer,+

og en redsel for mine kjenninger.+

Når de har sett meg utendørs, har de flyktet for meg.+

12 Som en som er død og ute av hjertet, er jeg blitt glemt;+

jeg er blitt som et skadet* kar,+

13 for jeg har hørt manges dårlige omtale,+

gru på alle kanter.+

Når de samler seg som én imot meg,+

legger de planer om å ta bort min sjel.*+

14 Men jeg — til deg har jeg satt min lit, Jehova.+

Jeg har sagt: «Du er min Gud.»*+

15 Mine tider er i din hånd.+

Utfri meg av mine fienders hånd og fra dem som forfølger meg.+

16 Å, la ditt ansikt lyse over din tjener!+

Frels meg i din kjærlige godhet.+

17 Jehova, måtte jeg ikke bli til skamme, for jeg har påkalt deg.+

Måtte de onde bli til skamme;+

måtte de være tause i Sjẹol.+

18 Måtte falske lepper bli stumme,+

de som taler imot den rettferdige,+ hemningsløst i hovmod og forakt.+

19 Hvor stor din godhet er,+ som du har gjemt til dem som frykter deg,+

som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til deg,

for menneskesønnenes* øyne!+

20 Du skal gjemme dem i din persons* skjul,+

for menn* som rotter seg sammen.+

Du skal skjule dem i din hytte, for tungers tretting.+

21 Velsignet være Jehova,*+

for han har vist underfull kjærlig godhet+ mot meg i en by under trengsel.+

22 Jeg — jeg sa da jeg ble grepet av panikk:+

«Jeg kommer til å bli utslettet framfor dine øyne.»+

I sannhet, du hørte mine inntrengende bønners røst da jeg ropte til deg om hjelp.+

23 Elsk Jehova,* alle dere hans lojale.+

Jehova* verner de trofaste,+

men han gjengjelder overmåte strengt den som viser hovmod.+

24 Vær modige, og måtte DERES hjerte være sterkt,+

alle dere som venter på Jehova.*+