Joel
3 «For se, i de dager og på den tid,+ når jeg fører Judas og Jerusalems fangne tilbake,+ 2 da vil jeg samle alle nasjonene+ og føre dem ned til Jehọsjafats lavslette;+ og der vil jeg innlede et rettsoppgjør med dem på grunn av mitt folk og min arv, Israel,+ som de spredte blant nasjonene; og mitt land delte de ut.+ 3 Og de fortsatte å kaste lodd om mitt folk;+ og de pleide å gi et guttebarn for en prostituert,*+ og et pikebarn solgte de for vin, så de kunne drikke.
4 Og dessuten, hva har dere med meg å gjøre,* Tỵrus og Sịdon+ og alle dere Filistẹas+ områder? Er det den behandlingen dere gir meg som lønn? Og om dere gir meg en slik behandling, skal jeg raskt, i hast, la DERES handlemåte komme tilbake over DERES eget hode.+ 5 Fordi dere har tatt mitt sølv og mitt gull+ og dere har ført mine attråverdige gode ting inn i DERES templer+ 6 og dere har solgt Judas sønner og Jerusalems sønner+ til grekernes*+ sønner — for å drive dem langt bort fra deres eget område+ — 7 se, derfor oppvekker jeg dem til å komme fra det stedet som dere har solgt dem til,+ og jeg vil la DERES handlemåte komme tilbake over DERES eget hode.+ 8 Og jeg vil selge DERES sønner og DERES døtre i Judas sønners hånd,+ og de skal selge dem til mennene fra Sạba,+ til en nasjon langt borte;+ for Jehova selv har talt.
9 ROP dette ut blant nasjonene:+ ’Dere skal hellige en krig!* Vekk opp de veldige menn!*+ La dem rykke fram! La dem dra opp, alle stridsmennene!*+ 10 Smi DERES plogskjær om til sverd og DERES beskjæringskniver+ til lanser. La den svake si: «Jeg er en veldig mann.»+ 11 Tilby DERES hjelp og kom, alle dere nasjoner rundt omkring,+ og samle dere.’»+
Før dine veldige ned til det stedet, Jehova.+
12 «La nasjonene bli vekket opp og dra opp til Jehọsjafats lavslette;+ for der skal jeg sitte for å dømme alle nasjonene rundt omkring.+
13 SVING en sigd,+ for høsten er blitt moden.+ Kom, stig ned, for vinpressen er blitt full.+ Pressekarene flyter virkelig over; for deres ondskap er blitt stor.+ 14 Skarer, skarer er det på avgjørelsens lavslette,+ for Jehovas dag er nær på avgjørelsens lavslette.+ 15 Sol og måne skal sannelig formørkes og stjernene trekke sitt klare lys tilbake.+ 16 Og Jehova selv skal brøle fra Sion, og fra Jerusalem skal han la sin røst lyde.+ Og himmel og jord skal i sannhet riste;+ men Jehova skal være en tilflukt for sitt folk+ og en festning for Israels sønner.+ 17 Og dere skal sannelig kjenne at jeg er Jehova DERES Gud,+ som bor på Sion, mitt hellige fjell.+ Og Jerusalem skal bli et hellig sted;+ og fremmede skal ikke mer dra gjennom henne.+
18 Og det skal skje på den dagen at fjellene skal dryppe av søt vin,*+ og høydene skal flyte* med melk, og Judas bekkefar skal alle flyte med vann. Og fra Jehovas hus skal det utgå en kilde,+ og den skal vanne Akasietrærnes* elvedal.+ 19 Egypt skal bli en ødslig ødemark;+ og Ẹdom skal bli en ødslig ødemark,+ på grunn av volden mot Judas sønner, i hvis land de utgjøt uskyldig blod.+ 20 Men Juda skal være bebodd til uavgrenset tid,+ og Jerusalem i generasjon etter generasjon.+ 21 Og jeg vil regne deres blod* for uskyldig, det som jeg ikke hadde regnet for uskyldig;*+ og Jehova skal bo på Sion.»+