1. Krønikebok

29 Kong David sa nå til hele menigheten:+ «Min sønn Salomo, den som Gud har utvalgt,+ er ung+ og svak,* og arbeidet er stort; for borgen* er ikke til et menneske,+ men til Jehova Gud. 2 Og av all min kraft+ har jeg til min Guds hus skaffet til veie+ gullet+ til gullarbeidet og sølvet til sølvarbeidet og kobberet til kobberarbeidet, jernet+ til jernarbeidet og tømmeret+ til tømmerarbeidet; onykssteiner+ og steiner som skal innfattes i hard mørtel, og mosaikksteiner og alle slags edelstener,* og alabaststeiner i stor mengde. 3 Og fordi jeg har min lyst+ i min Guds hus: Jeg har enda en spesiell eiendom,+ gull og sølv; den gir jeg til min Guds hus, foruten alt det som jeg har skaffet til veie til det hellige huset:+ 4 tre tusen talenter gull av gullet fra Ọfir+ og sju tusen talenter lutret sølv, til å kle veggene i husene med — 5 av gullet til gullarbeidet og av sølvet til sølvarbeidet og til all slags arbeid ved kunsthåndverkernes hånd. Og hvem melder seg frivillig til å fylle sin hånd med en gave til Jehova i dag?»+

6 Og fyrstene+ for fedrehusene*+ og fyrstene+ for Israels stammer og førerne for tusen+ og for hundre+ og oppsynsmennene over kongens foretagender+ meldte seg så frivillig. 7 Dermed gav de til tjenesten ved den sanne Guds hus gull til en verdi av fem tusen talenter* og ti tusen dareiker* og sølv til en verdi av ti tusen talenter og kobber til en verdi av atten tusen talenter og jern til en verdi av hundre tusen talenter.+ 8 Og var det noen det fantes steiner hos, så gav de disse til skatten i Jehovas hus, som gersjonitten+ Jẹhiel+ hadde oppsyn med. 9 Og folket begynte å fryde seg over at de gav frivillige offergaver, for det var med et helt hjerte de gav frivillige offergaver til Jehova;+ også kong David selv frydet seg med stor glede.+

10 Dermed velsignet+ David Jehova for hele menighetens øyne,+ og David sa: «Velsignet være du,+ Jehova, vår far Israels Gud,+ fra uavgrenset tid endog til uavgrenset tid. 11 Din, Jehova, er storheten+ og velden+ og skjønnheten+ og høyheten+ og verdigheten;+ for alt i himlene og på jorden er ditt.+ Ditt er riket,*+ Jehova, du som er den som også løfter deg som hode over alt.*+ 12 Rikdommen+ og herligheten+ skyldes deg, og du hersker *+ over alt; og i din hånd er det kraft+ og velde,+ og i din hånd er det evne til å gjøre stor+ og til å gi alt* styrke.+ 13 Og nå, vår Gud, takker vi deg+ og lovpriser+ ditt herlige+ navn.

14 Og likevel, hvem er jeg,+ og hvem er mitt folk, så vi skulle ha nok kraft til å gi slike frivillige offergaver?+ For alt kommer fra deg,+ og det er fra din hånd vi har gitt deg det. 15 For vi er fastboende utlendinger framfor deg og innvandrere+ som alle våre forfedre. Som en skygge er våre dager på jorden,+ og det finnes ikke noe håp. 16 Jehova, vår Gud, all denne overfloden som vi har skaffet til veie for å bygge deg et hus for ditt hellige navn — fra din hånd kommer det, og ditt er det alt sammen.+ 17 Og jeg vet jo, min Gud, at du er en som gransker hjertet,+ og at det er rettsindighet du finner behag i.+ Jeg for min del har i mitt hjertes rettskaffenhet frivillig gitt alle disse ting, og nå har jeg med glede sett ditt folk som er til stede her, gi deg frivillige offergaver. 18 Jehova, våre forfedre Abrahams, Isaks og Israels Gud,+ bevar dette til uavgrenset tid som tilbøyeligheten i ditt folks hjertes tanker,+ og led deres hjerte til deg.+ 19 Og gi min sønn Salomo et helt hjerte,+ så han retter seg etter dine bud,+ dine vitnesbyrd*+ og dine forordninger+ og utfører alt og bygger den borgen+ som jeg har gjort forberedelser til.»+

20 Og David sa videre til hele menigheten:+ «Velsign+ nå Jehova DERES Gud.» Og hele menigheten velsignet så Jehova, sine forfedres Gud, og bøyde seg+ og kastet seg ned+ for Jehova og for kongen. 21 Og de fortsatte å ofre+ slaktofre til Jehova og å ofre brennofre+ til Jehova dagen etter den dagen: tusen unge okser, tusen værer, tusen værlam og deres drikkofre,+ ja slaktofre i stort antall for hele Israel.+ 22 Og de fortsatte å spise og drikke framfor Jehova den dagen med stor glede;+ og de gjorde så Salomo, Davids sønn, til konge for annen gang+ og salvet ham for Jehova til å være leder,+ og likeså Sạdok+ til å være prest. 23 Og Salomo begynte å sitte på Jehovas trone+ som konge i sin far Davids sted og å ha framgang,+ og alle israelittene var lydige mot ham. 24 Og alle fyrstene+ og de veldige mennene+ og likeså alle kong Davids sønner+ underkastet seg under* kong Salomo. 25 Og Jehova fortsatte å gjøre Salomo overmåte stor+ for hele Israels øyne og å legge på ham en kongelig verdighet som ikke hadde vært over noen konge i Israel før ham.+

26 Hva David, Ịsais sønn, angår, så regjerte han over hele Israel;+ 27 og de dager da han regjerte over Israel, var førti år.+ I Hẹbron regjerte han i sju år,+ og i Jerusalem regjerte han i trettitre år.+ 28 Og til slutt døde han i en god alderdom,+ mett av dager, rikdom+ og ære;+ og hans sønn Salomo begynte å regjere i hans sted.+ 29 Og kong Davids anliggender, de første og de siste, se, de står oppskrevet blant seeren*+ Samuels ord og blant profeten Nạtans+ ord og blant syn-seeren* Gads+ ord, 30 sammen med alt om hans kongedømme og hans velde og de tider+ som hadde fart fram over ham og over Israel og over alle landenes riker.+