1. Mosebok
8 Så kom Gud i hu+ Noah og alle de ville dyrene og alle husdyrene som var med ham i arken,+ og Gud lot en vind* fare over jorden, og vannmassene begynte å synke.+ 2 Og vanndypets* kilder+ og himlenes sluser*+ ble lukket til, og dermed ble skyllregnet fra himlene holdt tilbake. 3 Og vannmassene begynte å trekke seg tilbake fra jorden — gradvis trakk de seg tilbake;* og etter at hundre og femti dager var gått, minket vannmassene.+ 4 Og i den sjuende måneden,* på den syttende dagen i måneden, la arken+ seg til hvile på Ạrarat-fjellene.+ 5 Og vannmassene fortsatte å avta gradvis* inntil den tiende måneden.* I den tiende måneden, på den første dagen i måneden, kom fjelltoppene til syne.+
6 Så skjedde det etter at førti dager var gått, at Noah åpnet vinduet+ på arken som han hadde laget. 7 Deretter sendte han ut en ravn,+ og den fortsatte å fly ute i det fri, fram og tilbake,* inntil vannmassene var tørket bort fra jorden.
8 Senere sendte han en due+ ut fra seg for å se om vannmassene hadde sunket bort fra jordens overflate. 9 Og duen fant ikke noe hvilested for sin fotsåle,* så den vendte tilbake til ham i arken, for vannmassene lå ennå over hele jordens overflate.+ Da rakte han ut hånden og tok den og brakte den inn til seg i arken. 10 Så ventet han ytterligere sju dager, og enda en gang sendte han duen ut fra arken. 11 Senere kom duen til ham, ved kveldstid, og se, den hadde et nyplukket olivenblad+ i nebbet; og slik fikk Noah vite at vannmassene hadde sunket bort fra jorden.+ 12 Så ventet han ytterligere sju dager. Da sendte han duen ut, men den kom ikke mer tilbake til ham.+
13 Og det var i det seks hundre og første året,+ i den første måneden,* på den første dagen i måneden, at vannmassene hadde rent bort fra jorden; og Noah begynte å fjerne arkens overdekning og å se seg om, og se, jordens overflate var blitt tørr.+ 14 Og i den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden blitt helt tørr.+
15 Gud talte nå til Noah og sa: 16 «Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer sammen med deg.+ 17 Hver levende skapning som er hos deg av all slags kjød,+ blant de flygende skapningene+ og blant husdyrene+ og blant alle de andre dyrene som beveger seg og rører seg på jorden,+ dem skal du føre med deg ut, for det skal vrimle av dem på jorden, og de skal være fruktbare og bli mange på jorden.»+
18 Da gikk Noah ut, og hans sønner+ og hans hustru og hans sønners hustruer sammen med ham. 19 Hver levende skapning, hvert dyr som beveger seg, og hver flygende skapning, alt som beveger seg på jorden — etter sine slekter gikk de ut av arken.+ 20 Og Noah begynte å bygge et alter+ for Jehova og å ta noen av alle de rene dyrene+ og av alle de rene flygende skapningene+ og å ofre brennofre på alteret.+ 21 Og Jehova begynte å kjenne en formildende* duft,+ og Jehova sa i sitt hjerte:+ «Aldri mer skal jeg nedkalle ondt over jorden+ for menneskets skyld, for menneskehjertets tilbøyelighet+ er ond helt fra ungdommen av;+ og aldri mer skal jeg slå alt levende slik som jeg nå har gjort.+ 22 I alle de dager jorden består,* kommer såing og innhøstning, og kulde og hete, og sommer og vinter, og dag og natt, aldri til å opphøre.»+