13 Og han fortsatte å be til ham; da bønnhørte+ han ham, og han hørte hans anmodning om velvilje og lot ham vende tilbake til Jerusalem, til sitt kongedømme;+ og Manạsse kom til å kjenne at Jehova er den sanne Gud.+

9 I all deres trengsel var det en trengsel for ham.*+ Og hans personlige sendebud* frelste dem.+ Det var han som i sin kjærlighet og i sin medynk kjøpte dem tilbake,+ og han løftet dem så opp og bar dem alle fortidens dager.+

20 «Er Ẹfraim en dyrebar sønn for meg, eller et barn som blir kjærlig behandlet?+ For i samme grad som jeg har talt imot ham, skal jeg med sikkerhet huske ham heretter.+ Derfor har mine innvoller begynt å bruse for ham.+ Jeg skal med sikkerhet ha medlidenhet med ham,»+ lyder Jehovas utsagn.