13 ville dere da fortsette å vente på dem* til de ble voksne? Ville dere leve avsondret for deres skyld og ikke bli en manns hustru? Nei, mine døtre, for med tanke på dere er det svært bittert for meg at Jehovas hånd har gått ut mot meg.»+

18 Så gjengav Samuel alle ordene for ham, og han skjulte ikke noe for ham. Da sa han: «Det er Jehova. Han får gjøre det som er godt i hans øyne.»+

12 Og på den dagen+ skal du i sannhet si: «Jeg takker deg, Jehova, for selv om du ble forbitret på meg, vendte din vrede seg gradvis bort,+ og du begynte å trøste meg.+