3 Og Jọnatan og David sluttet så en pakt,+ fordi han elsket ham som sin egen sjel.+ 

42 Og Jọnatan sa så til David: «Gå bort i fred,+ ettersom vi begge har sverget+ i Jehovas navn og sagt: ’Måtte Jehova selv vise seg å være mellom meg og deg og mellom mitt avkom og ditt avkom til uavgrenset tid.’»*+

Da reiste David* seg og drog bort, men Jọnatan gikk inn i byen.

8 Dere har jo sammensverget dere mot meg, alle sammen; og det er ingen som røper det for mitt øre+ når min egen sønn slutter* pakt+ med Ịsais sønn, og det er ingen av dere som har medfølelse med meg* og røper for mitt øre at min egen sønn har satt min egen tjener opp mot meg som en som ligger i bakhold,* slik tilfellet er på denne dag.»

7 Men kongen følte medynk med Mefibọsjet,+ sønn av Jọnatan, Sauls sønn, på grunn av den Jehovas ed+ som var mellom dem, mellom David og Jọnatan, Sauls sønn.