13 Da forble solen urørlig, og månen stod virkelig stille, inntil nasjonen fikk tatt hevn over sine fiender.+ Står det ikke skrevet i Jạsjars* bok?+ Og solen ble stående stille midt på himmelen og hadde ingen hast med å gå ned, omkring en hel dag.+ 

36 Men hun sa til ham: «Far, hvis du har åpnet din munn overfor Jehova, så gjør med meg etter det som er utgått fra din munn,+ ettersom Jehova har utført hevngjerninger for deg mot dine fiender, Ạmmons sønner.» 

28 Samson+ ropte nå til Jehova+ og sa: «Suverene Herre Jehova,* jeg ber deg, kom meg i hu,+ og styrk+ meg, det ber jeg deg om, bare denne ene gangen, du den sanne Gud, og la meg hevne meg på filisterne med hevn for ett av mine to øyne.»*+