9 Til dette sa Jọnatan: «Det er utenkelig når det gjelder deg! Men hvis jeg virkelig får vite at min far har bestemt seg for å la noe ondt komme over deg, skal jeg ikke da fortelle deg det?»+ 

13 Måtte Jehova gjøre slik mot Jọnatan, og måtte han slik føye mer til,+ dersom det skulle synes min far godt å gjøre ondt mot deg og jeg ikke røper det for ditt øre og sender deg bort, så du kan gå i fred. Og måtte Jehova vise seg å være med deg,+ slik som han viste seg å være med min far.+ 

17 En sann venn viser alltid kjærlighet+ og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.*+