1. Krønikebok

17 Og det skjedde, så snart David hadde begynt å bo i sitt eget hus,+ at David sa til profeten Nạtan:+ «Se, jeg bor i et hus av sedertre,+ men Jehovas paktsark+ står under teltduker.»+ 2 Da sa Nạtan til David: «Alt som er i ditt hjerte — gjør det,+ for den sanne Gud er med deg.»+

3 Men det skjedde samme natt at Guds ord+ kom til Nạtan, og det lød: 4 «Gå av sted, og du skal si til min tjener David: ’Dette er hva Jehova har sagt: «Det er ikke du som skal bygge meg det huset jeg skal bo i.+ 5 Jeg har jo ikke bodd i et hus fra den dagen da jeg førte Israel opp, og til denne dag,+ men jeg fortsatte fra telt til telt og fra ett tabernakel+ til et annet.+ 6 I hele den tiden da jeg vandret+ omkring i hele Israel, talte jeg da et eneste ord til en eneste av Israels dommere som jeg befalte å være hyrde for mitt folk, og sa: ’Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?’»’+

7 Og nå, dette er hva du skal si til min tjener David: ’Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: «Det var jeg som tok deg fra beitemarken, fra din plass bak hjorden,+ for at du skulle bli leder+ for mitt folk Israel. 8 Og jeg skal vise meg å være med deg overalt hvor du går,+ og jeg skal utrydde alle dine fiender+ foran deg, og jeg skal visselig gi deg et navn,+ som navnet til de store som er på jorden.+ 9 Og jeg skal visselig bestemme et sted for mitt folk Israel og plante dem,+ og de skal i sannhet bo der hvor de er, og aldri mer skal de bli uroet; og urettferdighetens sønner+ skal ikke slite dem ut igjen, slik de gjorde i begynnelsen,+ 10 ja fra de dager da jeg satte dommere+ over mitt folk Israel. Og jeg skal sannelig ydmyke alle dine fiender.+ Og jeg kunngjør for deg: ’Jehova skal også bygge deg et hus.’*+

11 Og det skal skje, når dine dager har nådd sin ende og du går bort for å være hos dine forfedre,+ at jeg visselig skal oppreise din ætt etter deg, den som kommer til å være en av dine sønner,+ og jeg skal i sannhet grunnfeste hans kongedømme.+ 12 Han er den som skal bygge meg et hus,+ og jeg skal visselig grunnfeste hans trone til uavgrenset tid.+ 13 Jeg skal bli hans far,+ og han skal bli min sønn;+ og min kjærlige godhet* skal jeg ikke la vike fra ham,+ slik som jeg lot den vike fra ham som var før deg.+ 14 Og jeg vil la ham bli stående i mitt hus+ og i mitt kongedømme+ til uavgrenset tid, og hans trone+ skal bli en som består til uavgrenset tid.»’»

15 I samsvar med alle disse ord og i samsvar med hele dette synet, slik talte Nạtan til David.+

16 Deretter gikk kong David inn og satte seg framfor Jehova+ og sa: «Hvem er jeg,+ Jehova Gud, og hva er mitt hus,+ siden du har ført meg så langt?+ 17 Og som om dette skulle være noe lite i dine øyne,+ Gud,+ så taler du om din tjeners hus inn i en fjern framtid,+ og du har sett på meg i samsvar med utsiktene for det menneske som er på vei oppover,*+ Jehova Gud. 18 Hva mer skulle David kunne si* til deg om det å ære din tjener?+ Du kjenner jo selv din tjener fullt ut.+ 19 Jehova, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte+ har du gjort alle disse store ting, idet du gjør alle de store gjerninger kjent.+ 20 Jehova, det er ingen som du,+ og det er ingen Gud* foruten deg+ i forbindelse med alt som vi har hørt med våre ører. 21 Og hvilken annen nasjon på jorden er som ditt folk Israel,+ som den sanne Gud drog ut for å løskjøpe til seg selv som et folk,+ for å gi deg selv et navn, kjent for store gjerninger+ og fryktinngytende ting, ved å drive ut nasjoner+ foran ditt folk, som du har løskjøpt fra Egypt? 22 Og du gikk i gang med å gjøre ditt folk Israel til ditt folk+ til uavgrenset tid, og du selv, Jehova, ble deres Gud.+ 23 Og nå, Jehova, la det ord som du har talt om din tjener og om hans hus, vise seg å være pålitelig til uavgrenset tid, og gjør slik som du har talt. 24 Og la ditt navn+ vise seg å være pålitelig og bli stort+ til uavgrenset tid, så en sier: ’Hærstyrkenes Jehova,+ Israels Gud,+ er Gud for Israel’,+ og la din tjener Davids hus bli et som består for ditt ansikt.+ 25 For du selv, min Gud, har åpenbart for din tjener* den hensikt å bygge ham et hus.+ Derfor har din tjener funnet anledning til å be framfor deg. 26 Og nå, Jehova, du er den sanne Gud,+ og du lover denne godhet med tanke på din tjener.+ 27 Og nå, måtte du beslutte deg for det og velsigne din tjeners hus, så det forblir til uavgrenset tid for ditt ansikt;+ for du, Jehova, har selv velsignet, og det er velsignet til uavgrenset tid.»+