17 Der du dør, skal jeg dø,+ og der skal jeg begraves. Måtte Jehova gjøre slik mot meg og føye mer til+ hvis noe annet enn døden skulle skille meg fra deg.»

3 Og Jọnatan og David sluttet så en pakt,+ fordi han elsket ham som sin egen sjel.+ 

2 Men Jọnatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.+ Jọnatan fortalte det derfor til David og sa: «Min far Saul søker å slå deg i hjel. Og jeg ber deg, vær nå på vakt i morgen tidlig, og du skal oppholde deg på et skjulested og holde deg gjemt.+ 

17 Da sverget Jọnatan igjen overfor David* på grunn av sin kjærlighet til ham; for han elsket ham slik som han elsket sin egen sjel.+

41 Tjeneren gikk, og David reiste seg fra et sted i nærheten, i sør. Så falt han på sitt ansikt til jorden+ og bøyde seg tre ganger; og de begynte å kysse+ hverandre og gråte over hverandre, inntil David hadde grått mest.+ 

16 Jọnatan, Sauls sønn, brøt nå opp og drog til David i Họresj for å styrke+ hans hånd med henblikk på Gud.+ 

17 En sann venn viser alltid kjærlighet+ og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.*+

24 Det finnes* kamerater som er tilbøyelige til å bryte hverandre i stykker,+ men det finnes en venn som henger fastere ved enn en bror.+