2 Da sendte Jẹsabel et sendebud til Elịa og sa: «Måtte gudene* gjøre slik,+ og måtte de slik føye mer til,+ om jeg ikke i morgen på denne tid gjør din sjel lik enhver av deres sjeler!» 

7 Hvordan kan jeg tilgi deg* dette? Dine sønner har forlatt meg, og de sverger+ stadig ved det som ikke er Gud.*+ Og jeg fortsatte å mette dem,+ men de fortsatte å begå ekteskapsbrudd,+ og til en prostituert kvinnes hus går de i flokkevis.