4 Jeg kunne også godt tale som dere gjør.

Om DERES sjeler var der hvor min sjel er,

ville jeg da briljere med ord* mot dere,+

og ville jeg riste på hodet over dere?+

 7 Alle som ser meg, de spotter meg;+

de åpner stadig munnen på vidt gap,* de fortsetter å riste på hodet:+

25 Og for dem er jeg, ja jeg, blitt noe som er foraktelig.+

De ser meg — de begynner å riste på hodet.+