Jeremia

52 Sidkịa+ var tjueen år gammel da han begynte å regjere,+ og i elleve år regjerte han i Jerusalem.+ Og hans mors navn var Hạmutal;+ hun var datter av Jeremia fra Lịbna.+ 2 Og han fortsatte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne,+ i samsvar med alt det Jehọjakim+ hadde gjort. 3 For på grunn av Jehovas vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han hadde kastet dem bort fra sitt ansikt.+ Og Sidkịa begynte å gjøre opprør mot kongen i Babylon.+ 4 Til slutt skjedde det i det niende året han var konge,+ i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadrẹssar, kongen i Babylon, kom mot Jerusalem,+ han og hele hans militære styrke, og de begynte å leire seg mot henne og bygge en beleiringsmur mot henne hele veien rundt.+ 5 Slik kom byen under beleiring, inntil kong Sidkịas ellevte år.+

6 I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden,+ var hungersnøden hard i byen, og det viste seg at det ikke fantes brød til landets folk.*+ 7 Til slutt ble bymuren gjennombrutt;+ og alle stridsmennene begynte å flykte+ og dra ut av byen om natten langs veien gjennom porten mellom den dobbelte muren som er ved kongens hage,+ mens kaldeerne lå leiret mot byen hele veien rundt; og de drog videre på veien mot Ạraba.+ 8 Og en militær styrke av kaldeere satte så etter kongen,+ og de innhentet til slutt Sidkịa+ på Jẹrikos ørkensletter; og hele hans egen militære styrke ble spredt og skiltes fra ham.+ 9 Så grep de kongen og førte ham opp til Babylons konge+ i Rịbla+ i Hạmat-landet,+ så han kunne avsi rettslige avgjørelser mot ham.+ 10 Og Babylons konge gikk i gang med å drepe Sidkịas sønner for øynene på ham;+ også alle Judas fyrster drepte han i Rịbla.+ 11 Og Sidkịas øyne blindet han,+ og deretter bandt Babylons konge ham med kobberlenker og førte ham til Babylon+ og satte ham i arresthuset, hvor han ble til sin dødsdag.

12 Og i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, det vil si i kong Nebukadrẹssars, Babylons konges, nittende år,+ kom Nebusarạdan,+ sjefen for livvakten, han som stod foran Babylons konge, inn i Jerusalem. 13 Og han gikk i gang med å brenne Jehovas hus+ og kongens hus og alle husene i Jerusalem;+ og hvert stort hus brente han opp med ild.+ 14 Og alle kaldeernes militære styrker som var med sjefen for livvakten, rev ned alle Jerusalems murer, hele veien rundt.+

15 Og noen av de ringe blant folket og resten av folket, de som var blitt latt tilbake i byen,+ og overløperne, som hadde gått over til kongen i Babylon, og resten av de dyktige håndverkerne, dem førte Nebusarạdan, sjefen for livvakten, i landflyktighet.+ 16 Men av de ringe i landet lot Nebusarạdan, sjefen for livvakten, noen bli tilbake som vindyrkere og som pliktarbeidere.+

17 Og kobbersøylene+ som hørte til Jehovas hus, og vognene+ og kobberhavet,+ det som var i Jehovas hus, slo kaldeerne i stykker, og de førte så alt kobberet fra dem til Babylon.+ 18 Og spannene og skuffene+ og lyseslokkerne+ og skålene+ og begrene og alle kobberredskapene som de pleide å gjøre tjeneste med, tok de.+ 19 Og karene+ og fyrfatene og skålene+ og spannene og lampestakene+ og begrene og skålene som var av ekte gull,+ og dem som var av ekte sølv,+ tok sjefen for livvakten.+ 20 Og likeså de to søylene,+ det ene havet+ og de tolv kobberoksene+ som var under havet, og vognene,* som kong Salomo hadde laget til Jehovas hus.+ Vekten av kobberet fra dem — fra alle disse tingene — ble ikke målt.+

21 Og når det gjelder søylene, så var hver søyle atten alen* høy;+ og en tråd på tolv alen kunne nå rundt den;+ og den var fire fingerbredder* tykk, og hul. 22 Og søylehodet på den var av kobber,+ og høyden på det ene søylehodet var fem alen;+ og når det gjelder nettverket og granateplene på søylehodet, hele veien rundt,+ så var alt sammen av kobber; og den andre søylen hadde akkurat de samme tingene, også granateplene.+ 23 Og antallet av granateplene utgjorde nittiseks, på sidene;* alt i alt var det hundre granatepler på nettverket hele veien rundt.+

24 Sjefen for livvakten tok dessuten overpresten Serạja+ og annenpresten Sefạnja+ og de tre dørvokterne,+ 25 og fra byen tok han en hoffmann som var tilsynsmann over stridsmennene, og sju menn av dem som hadde adgang til kongen,*+ og som befant seg i byen, og sekretæren hos hærføreren, han som utskrev landets folk,* og seksti menn* av landets folk, som befant seg midt i byen.+ 26 Nebusarạdan,+ sjefen for livvakten, tok altså disse og førte dem til Babylons konge i Rịbla.+ 27 Og Babylons konge gikk i gang med å hogge disse ned+ og drepe dem i Rịbla+ i Hạmat-landet.+ Således gikk Juda i landflyktighet, bort fra sin jord.+

28 Dette er folket som Nebukadrẹssar førte i landflyktighet: i det sjuende året tre tusen og tjuetre jøder.+

29 I Nebukadrẹssars attende år+ var det fra Jerusalem åtte hundre og trettito sjeler.

30 I Nebukadrẹssars tjuetredje år førte Nebusarạdan, sjefen for livvakten, jøder i landflyktighet: sju hundre og førtifem sjeler.+

Alle sjelene utgjorde fire tusen seks hundre.*

31 Til slutt skjedde det i det trettisjuende året av Jehọjakins, Judas konges, landflyktighet,+ i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen i måneden, at Ẹvil-Mẹrodak, kongen i Babylon, i det året han ble konge,* løftet opp Jehọjakins, Judas konges, hode+ og førte ham ut av fangehuset. 32 Og han begynte å tale gode ord med ham og å sette hans trone* høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon.+ 33 Og han tok av seg* sine fengselsklær,+ og han spiste til stadighet brød*+ framfor ham, alle sine levedager.+ 34 Og når det gjelder hans underhold, så ble det stadig gitt ham underhold fra Babylons konge, hver dag det han trengte,* inntil hans dødsdag,+ alle hans levedager.