Åpenbaringen
1 En åpenbaring*+ ved Jesus Kristus, som Gud gav ham+ for å vise sine slaver+ de ting som snart* skal skje.+ Og han sendte ut sin engel+ og framstilte det i tegn+ gjennom ham for sin* slave Johannes,+ 2 som har vitnet om det ord Gud gav,+ og om det vitnesbyrd Jesus Kristus avla,+ ja om alt det han har sett. 3 Lykkelig+ er den som leser opp+ og lykkelige de som hører denne profetis ord,+ og som holder de ting som står skrevet i den;+ for den fastsatte tid er nær.+
4 Johannes til de sju menigheter+ som er i distriktet Asia:
Måtte dere ha ufortjent godhet og fred fra «Den som er* og som var og som kommer»,+ og fra de sju ånder+ som er foran hans trone, 5 og fra Jesus Kristus, «Det Trofaste Vitne»,+ «Den førstefødte av de døde»+ og «Herskeren over jordens konger».+
Ham som elsker oss,+ og som har løst oss fra våre synder ved sitt eget blod+ — 6 og han gjorde oss til et kongerike,+ til prester+ for sin Gud og Far — ja, ham tilkommer herligheten og makten for evig.+ Amen.
7 Se, han kommer med skyene,+ og hvert øye skal se ham,+ også de som har gjennomboret ham;+ og alle jordens stammer skal slå seg selv av sorg på grunn av ham.+ Ja, amen.
8 «Jeg er Ạlfa og Ọmega,»*+ sier Jehova* Gud, «Den som er og som var og som kommer,+ Den Allmektige.»*+
9 Jeg, Johannes, DERES bror og delaktig med dere i trengselen+ og riket+ og utholdenheten+ i samfunn med Jesus,+ kom til å være på den øy som kalles Pạtmos, fordi jeg hadde talt om Gud og vitnet* om Jesus.*+ 10 Ved inspirasjon*+ kom jeg til å være+ på Herrens dag,*+ og jeg hørte bak meg en kraftig røst,+ lik lyden av en trompet, 11 som sa: «Det du ser, skal du skrive+ i en bokrull og sende den til de sju menighetene:+ i Ẹfesos+ og i Smỵrna+ og i Pẹrgamon+ og i Tyatịra+ og i Sạrdes+ og i Filadẹlfia+ og i Laodikẹa.»+
12 Og jeg snudde meg for å se den røsten som talte med meg, og da jeg hadde snudd meg, så jeg sju lampestaker av gull+ 13 og midt blant lampestakene en som var lik en menneskesønn,+ kledd i en kledning som nådde ned til føttene, og med et gullbelte spent om brystet. 14 Videre var hans hode og hans hår hvitt+ som hvit ull, som snø, og hans øyne som en flammende ild;+ 15 og hans føtter var lik fint kobber+ når det gløder i en ovn; og hans røst+ var som lyden av mange vann. 16 Og i sin høyre hånd hadde han sju stjerner,+ og av hans munn gikk det ut et skarpt, langt tveegget sverd,+ og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft.+ 17 Og da jeg så ham, falt jeg som død ned for hans føtter.
Og han la sin høyre hånd på meg og sa: «Vær ikke redd.+ Jeg er Den Første*+ og Den Siste+ 18 og den levende;+ og jeg døde,+ men se, jeg lever for evig og alltid,+ og jeg har nøklene til døden+ og til Hạdes.*+ 19 Skriv derfor ned de ting du har sett, og de ting som er, og de ting som skal finne sted etter disse.+ 20 Med hensyn til den hellige hemmelighet med de sju stjerner+ som du så på min høyre hånd, og med de sju lampestaker av gull:+ De sju stjerner betyr* de sju menigheters engler,* og de sju lampestaker betyr sju menigheter.+