2 De må krøke seg; de må hver og én på samme måte bøye seg; de er rett og slett ikke i stand til å redde børen unna,+ men i fangenskap må deres egen sjel gå.+

5 De er som et fugleskremsel på en agurkåker og kan ikke tale.+ Bæres må de, for de kan ikke ta et eneste skritt.+ Vær ikke redde for dem, for de kan ikke gjøre noe som bringer ulykke, og hva mer er, evnen til å gjøre noe godt er ikke hos dem.»+

4 Når det nå gjelder det å spise+ mat som har vært ofret til avguder, så vet vi at en avgud ikke er noe+ i verden,* og at det ikke er noen Gud uten én.+ 

20 Nei; men jeg sier at de ting som nasjonene* ofrer, ofrer de til demoner+ og ikke til Gud; og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med demonene.+