10 Da farao kom nærmere, begynte Israels sønner å løfte sine øyne, og se, egypterne var på marsj etter dem; og Israels sønner ble svært redde og begynte å rope til Jehova.+ 

20 Og de fikk hjelp mot dem, slik at hagrittene og alle som var med dem, ble gitt i deres hånd, for det var til Gud de ropte om hjelp+ i krigen, og han bønnhørte dem fordi de satte sin lit til ham.+ 

20 Men kong Hiskịa+ og profeten+ Jesaja,*+ sønn av Ạmoz,+ fortsatte å be angående dette+ og å rope til himlene om hjelp.+

6 Vær ikke bekymret for noe,+ men la i alle ting DERES anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og påkallelse sammen med takksigelse;+