6 Da sa den sanne Gud til ham i drømmen: «Også jeg vet at du har gjort dette i ditt hjertes oppriktighet,+ og jeg har også hindret deg i å synde mot meg.+ Derfor tillot jeg deg ikke å røre henne.+ 

9 Det er ingen som er større i dette huset enn jeg, og han har ikke nektet meg noe som helst bortsett fra deg, siden du er hans hustru.+ Hvordan kunne jeg da gjøre denne store ondskap og i virkeligheten synde mot Gud?»+

19 Det er et skyldoffer. Han har visselig pådratt seg skyld+ overfor Jehova.»

13 David sa+ nå til Nạtan: «Jeg har syndet mot Jehova.»+ Da sa Nạtan til David: «Så lar Jehova virkelig din synd gå forbi.+ Du skal ikke dø.+ 

21 Da sa sønnen til ham: ’Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.*+ Jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn. La meg få være som en av leiekarene dine.’*+