14 Men Sion fortsatte å si: «Jehova har forlatt meg,+ ja, Jehova* har glemt meg.»+ 

15 Se ned fra himmelen+ og se ut fra din hellighets og skjønnhets opphøyde bolig.+ Hvor er din nidkjærhet+ og din veldige kraft, uroen i ditt indre,+ og dine barmhjertighetsgjerninger?+ Overfor meg har de holdt seg tilbake.*+ 

5 Veien til Sion skal de fortsette å spørre om, med sine ansikter vendt i den retningen,+ idet de sier: ’Kom og la oss slutte oss til Jehova i en pakt som varer til uavgrenset tid, og som ikke skal bli glemt.’+