10 Og Gud begynte å kalle det tørre land Jord,+ men samlingen av vannene kalte han Hav.+ Og Gud så at det var godt.+ 

29 da han satte sin forordning for havet, slik at vannene ikke skulle overtre hans befaling,*+ da han forordnet jordens grunnvoller,+ 

22 ’Frykter dere ikke engang meg,’+ lyder Jehovas utsagn, ’eller har dere ingen voldsomme smerter på grunn av meg,+ som har satt sanden som grense for havet, en forordning som varer til uavgrenset tid, og som det ikke kan overskride? Selv om dets bølger opprøres, kan de likevel ikke få overtaket; og selv om de virkelig bruser, kan de likevel ikke overskride den.+