7 Og Jehova Gud gikk i gang med å forme mennesket av støv*+ fra jorden+ og å blåse livspust* inn i hans nesebor,+ og mennesket ble en levende sjel.*+ 

19 I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den ble du tatt.+ For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»+

21 Og Jehova begynte å kjenne en formildende* duft,+ og Jehova sa i sitt hjerte:+ «Aldri mer skal jeg nedkalle ondt over jorden+ for menneskets skyld, for menneskehjertets tilbøyelighet+ er ond helt fra ungdommen av;+ og aldri mer skal jeg slå alt levende slik som jeg nå har gjort.+ 

7 Da vender støvet tilbake til jorden,+ slik som det var, og ånden+ vender tilbake til den sanne Gud,+ som gav den.+

8 Og nå, Jehova, du er vår Far.+ Vi er leiren,+ og du er Pottemakeren som har formet oss;*+ og vi er alle et verk av din hånd.+