45 måtte du da fra himlene høre deres bønn og deres anmodning om velvilje og ta deg av deres rett.+

13 For jeg, Jehova din Gud, griper din høyre hånd;+ jeg er den som sier til deg: ’Vær ikke redd.+ Jeg selv vil hjelpe deg.’+

11 Men Jehova var med meg+ som en veldig mann som vekker redsel.+ Derfor skal nettopp de som forfølger meg, snuble og ikke få overtaket.+ De skal sannelig bli gjort grundig til skamme, fordi de ikke kommer til å ha noen framgang. Deres ydmykelse, som varer til uavgrenset tid, blir ikke glemt.+

10 Men så snart Daniel fikk vite at skrivelsen var blitt undertegnet, gikk han inn i sitt hus, og mens han hadde vinduene i sitt takkammer åpne mot Jerusalem,+ falt han på kne, ja tre ganger om dagen,+ og bad+ og frambar lovprisning for sin Guds* ansikt,+ slik som han regelmessig hadde gjort før dette.+ 

6 Vi kan derfor være ved godt mot+ og si: «Jehova* er min hjelper; jeg vil ikke være redd. Hva kan* et menneske gjøre meg?»+