3 Så sa jeg til kongen: «Måtte kongen leve til uavgrenset tid!+ Hvorfor skulle ikke mitt ansikt bli trist når byen,+ mine forfedres gravsteders hus,+ er ødelagt og dens porter er fortært av ild?»+ 

62 For Sions skyld skal jeg ikke forbli taus,+ og for Jerusalems+ skyld skal jeg ikke forbli stille, før hennes rettferdighet bryter fram liksom det klare lys+ og hennes frelse som en fakkel som brenner.+

50 Dere som unnslipper fra sverdet, dra videre. Stå ikke stille.+ Kom Jehova i hu i det fjerne land,+ og måtte Jerusalem stige opp i DERES hjerte.»+