2. Mosebok
15 Da begynte Moses og Israels sønner å synge denne sangen for Jehova og å si følgende:+
«La meg synge for Jehova, for han er blitt høyt opphøyd.+
Hesten og dens rytter har han styrtet i havet.+
2 Min styrke og min kraft* er Jah,*+ for han er til frelse for meg.+
Dette er min Gud, og jeg skal prise ham,+ min fars Gud,+ og jeg skal opphøye ham.+
3 Jehova er en stridsmann.+ Jehova er hans navn.+
4 Faraos vogner og hans militære styrker har han kastet i havet,+
og de ypperste av hans krigere er blitt senket i Rødehavet.+
5 De brusende vann* begynte å dekke dem;+ ned i dypet gikk de som en stein.+
6 Din høyre hånd, Jehova, viser seg mektig i dyktighet,+
din høyre hånd, Jehova, kan knuse en fiende.+
7 Og i din store overhøyhet kan du styrte dem som reiser seg mot deg;+
du sender ut din brennende vrede, den fortærer dem som halmstrå.+
8 Og ved et pust* fra dine nesebor*+ hopet vannene seg opp;
de stod stille som en demning av strømmende vann;
de brusende vann stivnet i havets hjerte.
9 Fienden sa: ’Jeg skal forfølge dem!+ Jeg skal innhente dem!+
Jeg skal dele bytte!+ Min sjel skal bli fylt av dem!
12 Du rakte ut din høyre hånd,+ jorden begynte å oppsluke dem.+
13 Du har i din kjærlige godhet* ledet det folk som du har vunnet tilbake;*+
du skal i din styrke visselig føre dem til ditt hellige tilholdssted.+
15 På den tiden skal Ẹdoms sjeiker sannelig bli forferdet;
og Mọabs voldsherrer skal bli grepet av skjelving.+
Alle Kạnaans innbyggere skal sannelig miste motet.+
16 Skrekk og redsel skal falle over dem.+
På grunn av din arms storhet skal de bli urørlige som en stein,
inntil ditt folk+ går forbi, Jehova,
17 Du kommer til å føre dem inn og plante dem på din arvs* fjell,+
et grunnfestet sted som du har beredt deg til å bo på,+ Jehova,
18 Jehova skal herske som konge til uavgrenset tid, ja for evig.+
19 Da faraos hester+ med hans stridsvogner og hans hestfolk gikk ut i havet,+
da førte Jehova havets vannmasser tilbake over dem,+
mens Israels sønner gikk på tørt land midt gjennom havet.»+
20 Og profetinnen Mịrjam, Arons søster,+ tok så en tamburin i hånden;+ og alle kvinnene begynte å gå ut sammen med henne med tamburiner og i dans.*+ 21 Og Mịrjam svarte hele tiden mennene* i vekselsang:+
22 Senere lot Moses Israel bryte opp fra Rødehavet, og de drog ut til Sjur-ødemarken+ og gikk videre i tre dager i ødemarken, men de fant ikke vann.+ 23 Til slutt kom de til Mạrah,+ men de kunne ikke drikke vannet fra Mạrah, for det var bittert. Derfor gav han stedet navnet Mạrah.*+ 24 Og folket begynte å murre mot Moses+ og sa: «Hva skal vi drikke?» 25 Da ropte han til Jehova.+ Jehova ledet ham så til et tre, og han kastet det i vannet, og vannet ble søtt.*+
Der fastsatte Han en forordning og et rettsmønster for dem,* og der satte han dem på prøve.+ 26 Og han sa videre: «Hvis du hører nøye på Jehova din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, og virkelig lytter til hans bud og overholder alle hans forordninger,+ skal jeg ikke legge på deg noen av de sykdommer som jeg la på egypterne;+ for jeg er Jehova, som helbreder deg.»+
27 Deretter kom de til Ẹlim, hvor det var tolv vannkilder og sytti palmetrær.+ Så slo de leir der, ved vannet.