2 Måtte en fremmed, og ikke din egen munn, lovprise* deg; måtte en utlending, og ikke dine egne lepper, gjøre det.+

2 Derfor, når du går for å gi barmhjertighetsgaver,+ blås da ikke i trompet+ foran deg, slik som hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Jeg sier dere i sannhet: De får nå fullt ut sin lønn. 

11 Fariseeren stilte seg opp+ og begynte å be+ for seg selv med disse ord: ’Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker — utpressere, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller endog som denne skatteoppkreveren.+