23 Men hans hustru sa til ham: «Hvis Jehova bare hadde hatt lyst til å la oss dø, ville han ikke ha tatt imot et brennoffer og et kornoffer av vår hånd,+ og han ville ikke ha vist oss alt dette, og han ville ikke som nå ha latt oss høre noe slikt som dette.»+

31 Og la ikke dette bli en årsak til vakling* for deg eller en snublestein for min herres hjerte, både ved å utgyte blod uten grunn+ og ved å la min herres egen hånd* komme ham til frelse.+ Og Jehova kommer i sannhet til å gjøre godt mot min herre, og du må huske+ på din slavekvinne.»

16 Og en vis kvinne+ begynte å rope fra byen. «HØR, HØR! Jeg ber dere, si til Jọab: ’Kom nærmere, helt hit, og la meg få snakke med deg.’» 

8 Hvis jeg har funnet velvilje for kongens øyne,+ og hvis det synes kongen godt å oppfylle min bønn og å handle etter min anmodning, måtte da kongen og Hạman komme til det gjestebudet som jeg skal holde for dem i morgen.* I morgen skal jeg så gjøre etter kongens ord.»+

31 Kong Lẹmuels* ord, det vektige budskap+ som hans mor gav ham som tilrettevisning:+

26 Og denne mannen begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskịlla og Akvịlas+ hørte ham, tok de seg av ham og forklarte Guds vei mer nøyaktig for ham. 

3 Likeså skal de eldre kvinnene+ være ærbødige i sin oppførsel, ikke baktalende,+ heller ikke slaver av mye vin, lærere i det som er godt,