11 om at kongen tillot jødene i alle de forskjellige byene å samle seg+ og stå opp til forsvar for sine sjeler,* å tilintetgjøre, drepe og utslette hele kampstyrken til det folk+ og den provins som viste fiendtlighet mot dem, små barn og kvinner, og å plyndre dem for bytte,+ 

28 De rettferdiges forventning er fryd,+ men de ondes håp vil gå til grunne.+

27 Og satrapene, prefektene og stattholderne og kongens høye embetsmenn+ som var forsamlet, så disse sunne og sterke mennene, og de så at ilden ikke hadde hatt noen makt over deres legemer,+ og ikke et hår på deres hoder+ var blitt svidd, og ikke engang deres kapper var blitt forandret, og det var ikke engang kommet brannlukt på dem.

23 Da ble kongen meget glad,+ og han befalte at Daniel skulle løftes opp av graven. Og Daniel ble løftet opp av graven, og det ble ikke funnet noen som helst skade på ham, fordi han hadde satt sin lit til sin Gud.+