18 Til slutt sa kongen til Dọeg:+ «Tre fram du og gå løs på prestene!» Straks trådte edomitten+ Dọeg fram og gikk selv løs på prestene, og på den dagen slo han i hjel+ åttifem mann som bar ẹfod+ av lin.* 

29 Så ble det fortalt kong Salomo: «Jọab har flyktet til Jehovas telt, og der er han ved siden av alteret.» Da sendte Salomo Benạja, Jehojạdas sønn, av sted og sa: «Gå og hogg ham ned!»+ 

12 En konges raseri er som knurringen til en ungløve med manke,+ men hans velvilje er som dugg på planter.+

2 Den skrekk en konge inngyter, er som knurringen til en ungløve med manke.+ Den som pådrar seg hans heftige vrede, synder mot sin egen sjel.+

13 Da sa Nebukadnẹsar, i raseri og heftig vrede,+ at Sjạdrak, Mẹsjak og Ạbed-Nẹgo+ skulle hentes. Disse sunne og sterke mennene ble derfor ført fram for kongen.