10 Og LA to menn,+ udugelige+ karer,* sitte rett overfor ham, og la dem vitne mot ham+ og si: ’Du har forbannet* Gud og kongen!’+ Og FØR ham ut og stein ham til døde.»+
14 Og retten ble tvunget til å trekke seg tilbake,+ og rettferdigheten — langt borte ble den stående.+ For sannheten har snublet endog på torget, og det som er redelig, kan ikke komme inn.+
3 Deres hender tar fatt på det som er ondt, for å gjøre det vel;+ fyrsten ber om noe, og den som dømmer, gjør det for belønningen,+ og stormannen uttaler sin egen sjels begjær;+ og de fletter det sammen.