12 Da sa jeg til meg selv:*+ ’Nå vil filisterne komme ned mot meg i Gịlgal, og Jehovas ansikt har jeg ikke gjort mildere stemt.’ Derfor tvang jeg meg selv+ og gikk i gang med å ofre brennofferet.»

22 Da sa Samuel: «Har Jehova like stort behag i brennofre+ og slaktofre som i at en adlyder Jehovas røst? Se, å adlyde+ er bedre enn slaktoffer,+ å gi akt er bedre enn fettet+ av værer; 

27 De ondes offer er en vederstyggelighet.+ Hvor mye mer da når en bærer det fram sammen med løsaktig oppførsel!+

13 Slutt med å komme med flere verdiløse kornofre.+ Røkelse — det er en vederstyggelighet for meg.+ Nymåne+ og sabbat,+ innkalling til sammenkomst*+ — jeg kan ikke tåle bruk av mystisk kraft*+ sammen med høytidssamling. 

6 For det er kjærlig godhet jeg har funnet behag i,+ og ikke i slaktoffer,+ og i kunnskap om Gud* heller enn i helbrennofre.+