30 Josef fikk det nå travelt, for hans innerste følelser for broren var blitt vakt,+ så han så etter et sted hvor han kunne gråte, og han gikk inn i et indre rom og brast i gråt der.+ 

26 Straks sa den kvinnen hvis sønn var den som levde, til kongen (for hennes innerste følelser+ for sønnen ble vakt,+ slik at hun sa): «Unnskyld meg,+ min herre! Dere menn, gi henne det levende barnet. Slå ham for all del ikke i hjel.» Hele tiden sa den andre kvinnen: «Han skal verken bli min eller din. Dere menn, hogg til!»+