Høysangen
2 Jeg er bare en safrankrokus*+ på kystsletten,*+ en lilje på lavslettene.»+
2 «Som en lilje blant tornete ugress, slik er min venninne blant døtrene.»+
3 «Som et epletre+ blant skogens trær, slik er min kjære blant sønnene.+ Hans skygge har jeg lidenskapelig lengtet etter, og i den har jeg satt meg, og hans frukt har vært søt for min gane. 4 Han førte meg inn i vinhuset,+ og hans banner+ over meg var kjærlighet.*+ 5 FORFRISK meg med kaker av rosiner,+ styrk meg med epler; for jeg er syk av kjærlighet.+ 6 Hans venstre hånd er under mitt hode; og hans høyre hånd — den omfavner meg.+ 7 Jeg har tatt dere i ed,+ Jerusalems døtre, ved hunngasellene+ og ved hindene+ i marken, at dere ikke prøver å vekke eller egge kjærligheten i meg før den vil.+
8 Lyden av min kjære!+ Se, han kommer,+ klatrende over fjellene, hoppende over høydene. 9 Min kjære ligner en gasell+ eller en hjortekalv. Se, det er han som står bak vår vegg, som stirrer gjennom vinduene, som kikker inn gjennom gitrene.+ 10 Min kjære har svart og sagt til meg: ’Stå opp, du min venninne, min vakre pike,+ og bli med!+ 11 For se, regntiden*+ er forbi, skyllregnet er over, det har dratt bort. 12 Blomstene har vist seg i landet,+ ja, tiden for beskjæring av vinrankene+ er kommet, og turtelduens+ røst er blitt hørt i vårt land. 13 Fikentreet+ har fått en moden farge på sine tidligfikener,+ og vinrankene står i blomst — de har sendt ut sin duft. Stå opp, kom, min venninne,+ min vakre pike, og bli med! 14 Min due+ på den steile klippes tilfluktssteder, på den bratte veis skjulested, vis meg din skikkelse,+ la meg høre din røst, for din røst er liflig og din skikkelse yndig.’»+
15 «FANG revene+ for oss, de små revene som herjer vingårdene, for våre vingårder står i blomst.»+
16 «Min kjære er min, og jeg er hans.+ Han gjeter+ blant liljene.+ 17 Før dagen puster og skyggene har flyktet, vend om, min kjære; vær som gasellen+ eller som hjortekalven på atskillelsens fjell.*