21 Og Gud gikk i gang med å skape* de store havuhyrene+ og hver levende sjel* som beveger seg omkring,+ og som vrimlet fram i vannene, etter deres slag, og hver vinget flygende skapning etter dens slag.+ Og Gud så at det var godt. 

9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke,+ du Jehovas arm!+ Våkn opp som i fordums dager, som i for lengst svunne tiders generasjoner.+ Er du* ikke den som knuste Rạhab,*+ den som gjennomboret havuhyret?*+ 

3 Tal, og du skal si: ’Dette er hva Den Suverene Herre Jehova har sagt: «Se, jeg er imot deg, farao, Egypts konge+ — det store havuhyre+ som ligger utstrakt midt i sine Nil-kanaler,+ og som har sagt: ’Min elv, Nilen, tilhører meg, og jeg — jeg har dannet den til meg selv.’+ 

2 «Menneskesønn, stem i en klagesang om farao, Egypts konge, og du skal si til ham: ’Som en ungløve med manke blant nasjonene er du blitt brakt til taushet.+

Og du har vært som sjøuhyret i havene,+ og du fosset stadig fram* i dine elver* og fortsatte å grumse til vannmassene med dine føtter og å skitne til deres elver.’