22 For en ild er blitt tent i min vrede,+

og den vil brenne ned til Sjẹol, det dypeste sted,*+

og den vil fortære jorden og dens grøde+

og sette fjellenes grunnvoller i brann.+

17 Og Israels Lys+ skal bli til en ild,+ og hans Hellige til en flamme;+ og den skal flamme opp og fortære hans ugress og hans tornebusker+ på én dag. 

6 Hvem kan bli stående overfor hans fordømmelse?+ Og hvem kan reise seg mot hans brennende vrede?+

Hans egen voldsomme harme vil med sikkerhet bli utøst lik ild,+ og klippene* vil i sannhet bli brutt ned på grunn av ham.

8 ’FORTSETT derfor å vente på meg,’+ lyder Jehovas utsagn, ’til den dagen jeg reiser meg* til hærfanget,*+ for min rettslige avgjørelse er at jeg skal samle nasjoner,+ at jeg skal samle sammen riker, for å utøse min fordømmelse over dem,+ all min brennende vrede; for av min nidkjærhets ild skal hele jorden* bli fortært.+