11 Vi fortsetter alle å brumme som bjørner; og som duer fortsetter vi å kurre sørgmodig.+ Vi håpet stadig på rett,+ men det var ingen, på frelse, men den er forblitt langt borte fra oss.+
7 Og det er blitt bestemt; hun er blitt blottet; hun skal visselig bli ført bort,+ og hennes slavekvinner skal jamre seg — det vil være som lyden av duer+ — og de skal gang på gang slå seg selv på sine hjerter.+