17 «De nødstilte og de fattige søker etter vann,+ men det er ikke noe. Deres tunge er blitt tørr+ av tørst.+ Jeg, Jehova, skal svare dem.+ Jeg, Israels Gud,* skal ikke forlate dem.+ 

9 Med gråt skal de komme,+ og mens de ber inntrengende om velvilje, skal jeg føre dem. Jeg skal la dem vandre til elvedaler med vann,+ på en rett vei hvor de ikke vil bli brakt til å snuble. For jeg er blitt en Far for Israel;+ og Ẹfraim — han er min førstefødte.»+

17 Og ånden*+ og bruden+ fortsetter å si: «Kom!» Og la enhver som hører, si: «Kom!»+ Og la enhver som tørster, komme;+ la enhver som ønsker det, ta livets vann for intet.+