17 Da førte han kaldeernes+ konge opp mot dem, og denne drepte så deres unge menn med sverdet+ i deres helligdoms hus+ og følte ikke medynk, verken med ung mann eller jomfru, gammel eller skrøpelig.+ Alt gav Han i hans hånd. 

14 Men Sion fortsatte å si: «Jehova har forlatt meg,+ ja, Jehova* har glemt meg.»+ 

17 «For jeg skal sørge for at du kommer deg, og for de slag du har fått, skal jeg helbrede deg,»+ lyder Jehovas utsagn. «En fordrevet kvinne — det var jo det de kalte deg:+ ’Det der er Sion, som ingen søker etter.’»+

10 «Dette er hva Jehova har sagt: ’På dette sted, som dere kommer til å si er øde, uten mennesker* og uten husdyr, i Judas byer og på Jerusalems gater, som er lagt øde,+ uten mennesker og uten innbyggere og uten husdyr, skal det igjen høres+ 

27 For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare kvinne som ikke føder; bryt ut og rop høyt, du kvinne som ikke har fødselsveer; for den forlatte kvinnes barn er mer tallrike enn hennes som har mannen.»+