Jesaja

66 Dette er hva Jehova har sagt: «Himlene er min trone,+ og jorden er min fotskammel.+ Hvor er da det hus som dere kan bygge for meg,+ og hvor er da det sted som kan være et hvilested for meg?»+

2 «Alt dette har jo min egen hånd dannet, slik at alt dette ble til,»*+ lyder Jehovas utsagn. «Men til denne skal jeg se: til den som er nødstilt, og som er sønderknust i ånden,+ og som skjelver* for mitt ord.+

3 Den som slakter oksen, er lik en som slår ned en mann.*+ Den som ofrer sauen, er lik en som bryter nakken på en hund.+ Den som frambærer en gave — svineblod!+ Den som frambærer et minneoffer av virak,+ er lik en som uttaler en velsignelse med mystiske ord.*+ Ja, de har valgt sine egne veier, og i deres avskyeligheter har deres sjel funnet behag.+ 4 Jeg på min side skal velge måter å behandle dem ille på;+ og de ting de gruer for, skal jeg føre over dem;+ for jeg kalte, men det var ingen som svarte; jeg talte, men det var ingen som lyttet;+ og de fortsatte å gjøre det som var ondt i mine øyne; og det som jeg ikke fant behag i, det valgte de.»+

5 Hør Jehovas ord, dere som skjelver for hans ord:+ «DERES brødre som hater dere,+ som utelukker dere på grunn av mitt navn,+ sa: ’Måtte Jehova bli herliggjort!’+ Han skal også vise seg, til fryd for dere,+ og det er de som skal bli gjort til skamme.»+

6 Det høres en lyd av larm fra byen, en lyd fra templet!+ Det er lyden av Jehova som gjengjelder sine fiender det de fortjener.+

7 Før hun begynte å få veer, fødte hun.+ Før fødselsveer rakk å komme over henne, nedkom hun med et guttebarn.+ 8 Hvem har hørt noe slikt?+ Hvem har sett slike ting?+ Skal et land+ bli frambrakt under fødselsveer på én dag?+ Eller skal en nasjon+ bli født på én gang?*+ For Sion har fått fødselsveer og har også født sine sønner.

9 «Og jeg — skulle jeg forårsake gjennombruddet og ikke forårsake fødselen?»+ sier Jehova. «Eller forårsaker jeg en fødsel, og forårsaker jeg så likefram en tillukking?» har din* Gud* sagt.

10 Fryd dere med Jerusalem og gled dere med henne,+ alle dere som elsker henne.+ Juble høyt med henne, alle dere som sørger over henne;+ 11 for dere skal die og visselig mettes ved hennes trøsterike barm;* for dere skal suge og finne den største glede ved hennes herlighets bryst.+ 12 For dette er hva Jehova har sagt: «Se, til henne leder jeg fred som en elv+ og nasjoners herlighet som en flommende bekk,+ og dere skal visselig die.+ På hoften skal dere bli båret, og på knærne* skal dere sitte og bli kjærtegnet.+ 13 Som når en mann* trøstes av sin egen mor, slik skal jeg selv fortsette å trøste dere;+ og når det gjelder Jerusalem, skal dere bli trøstet.+ 14 Og dere skal sannelig se, og DERES hjerte skal vitterlig juble,+ og DERES knokler+ skal spire som spedt gress.+ Og Jehovas hånd skal virkelig bli gjort kjent for hans tjenere,+ men han skal i sannhet fordømme sine fiender.»+

15 «For se, Jehova selv kommer som en ild,+ og hans vogner er som en stormvind,+ for å betale tilbake sin vrede med voldsom harme og sin refselse med flammende ild.+ 16 For som ild skal Jehova sannelig innlede striden, ja med sitt sverd,+ mot alt kjød; og Jehovas slagne skal visselig bli mange.+ 17 De som helliger seg og renser seg til hagene,+ bak én* i midten, de som spiser svinekjøtt+ og det som er motbydelig, til og med den hoppende gnageren,*+ de skal alle sammen nå sitt endelikt,» lyder Jehovas utsagn. 18 «Og når det gjelder deres gjerninger+ og deres tanker,+ så kommer jeg for å samle alle nasjonene og tungemålene;+ og de vil måtte komme og se min herlighet.»+

19 «Og jeg vil sette et tegn* blant dem,+ og jeg vil sende noen av de unnslupne til nasjonene,+ til Tạrsis,+ Pul* og Lud,+ de som spenner buen,* Tụbal og Jạvan,+ de fjerne øyer,*+ som ikke har hørt noe budskap om meg eller sett min herlighet;+ og de skal i sannhet fortelle om min herlighet blant nasjonene.+ 20 Og de skal virkelig føre alle DERES brødre ut fra alle nasjonene+ som en gave til Jehova,+ på hester og i vogner og i overdekkede vogner og på muldyr og på raske hunnkameler,+ opp til mitt hellige fjell,*+ Jerusalem,» har Jehova sagt, «som når Israels sønner bringer gaven i et rent kar til Jehovas hus.»+

21 «Også av dem skal jeg ta noen til prestene, til levittene,»* har Jehova sagt.

22 «For liksom de nye himler+ og den nye jord+ som jeg danner, består framfor meg,»+ lyder Jehovas utsagn, «slik skal DERES avkom*+ og DERES navn bestå.»+

23 «Og det skal visselig skje: Fra nymåne til nymåne* og fra sabbat til sabbat* skal alt kjød komme for å bøye seg framfor meg,»+ har Jehova sagt. 24 «Og de skal sannelig gå ut og se på likene av de menn* som begikk overtredelser mot meg;+ for marken på dem* skal ikke dø, og deres ild skal ikke slokkes,+ og de skal bli noe som er frastøtende for alt kjød.»+