3 Kanskje de vil lytte og vende om, hver fra sin onde vei,+ og jeg skal visselig føle beklagelse med hensyn til den ulykke som jeg tenker på å føre over dem på grunn av deres onde gjerninger.+ 

13 Og sønderriv DERES hjerter+ og ikke DERES klær;+ og vend om til Jehova DERES Gud, for han er nådig og barmhjertig,+ sen til vrede+ og rik på kjærlig godhet,*+ og han skal i sannhet føle beklagelse på grunn av ulykken.+ 

10 Og den sanne Gud så deres gjerninger,+ at de hadde vendt om fra sin onde vei;+ og den sanne Gud følte da beklagelse+ med hensyn til den ulykke som han hadde talt om å føre over dem; og han gjorde det ikke.+

2 Han bad derfor til Jehova* og sa: «Å, Jehova, var det ikke det jeg sa,* mens jeg var på min egen grunn? Det var derfor jeg først drog av sted og rømte til Tạrsis;+ for jeg visste at du er en Gud* som er nådig og barmhjertig,+ sen til vrede og rik på kjærlig godhet,*+ og som føler beklagelse med hensyn til ulykken.+